Dette spesialutstyret brukes i jakten på en mulig ubåt

Tirsdag kveld ble det kjent fra Försvarsmakten at jakten på mulig utenlandsk undervannsaktivitet har fått inn to nye gode tips fra publikum.

Les mer: To nye observasjoner på overflaten

De nye observasjonene er gjort av legfolk på overflaten i skjærgården.

Försvarsmakten sier at de også har fått inn opplysninger fra sine egne styrker, men at tips fra publikum er veldig viktig.

Kontreadmiral Anders Grenstad ville ikke gå inn i detalj på hva de selv har fanget opp, eller hvordan de gjør det.

– Det vi nå søker etter er noe eller noen som har krenket Sveriges integritet. Dette er helt uakseptabelt, sa Grenstad på dagens pressekonferanse.

Systemene det svenske forsvaret bruker i jakten på fremmede ubåter er omkranset av en del hemmelighold.

Men SVT har fått innsyn i noen av verktøyene som brukes.

Sentralt står skipene til den svenske marinen, og av det aller ypperste er de moderne korvettene med HMS Visby i spissen.

Korvetten Visby er bygget for å se, men ikke selv bli sett. Dermed har skipet et helt spesielt utseende med et noe kantete skrog. Det skyldes tiltak som er gjort for at det skal være mindre synlig for blant annet radar.

Selv er skipet utstyrt med et stort antall avanserte sensorer.

Bak i hekken kan skipet senke ned en svært avansert sonarenhet – en slepesonar. Slepesonaren (VDS Variable depth sonar) er nesten like stor som en personbil og dras etter skipet i en wire.

SVT har fått se hvordan sonaren brukes, men hvor detaljerte bilder den gir er gradert informasjon og dermed hemmelig. Se video av demonstrasjonen i toppen av artikkelen.

Med utstyret kan skipet både lytte i vannet etter lyder fra mulige utenlandske ubåter, og også aktivt sende ut lydsignaler for å kartlegge dypet.

– Svært vanskelig arbeid

Kanalen har snakket med en ekspert som driver med forskning og utdanning innen marineoperasjoner.

– Ubåtjakt er enormt vanskelig – kanskje noe av det mest kompliserte en kan gi seg ut på, sier Anders Enström til SVT.

Han har ti års erfaring fra arbeid i det svenske militære hovedkvarteret. Nå jobber han ved den svenske Försvarshögskolan.

– De leter under vann etter noe de ikke kan se. I tillegg må det tas med i beregningen at de hele tiden må kontrollere det de finner med opplysninger fra overflaten slik at de vet om det var noe der hvis de fikk inn signaler, sier Enström.

Han forteller at den svenske marinen har mange ulike sensorer. Noen er bedre for å kartlegge store områder, men da får de ikke nøyaktig informasjon.

– Da kan de få vite at det finnes en ubåt i området, men ikke stort mer, sier han.

Andre sensorer er mer nøyaktige og gir gode detaljerte bilder av området under vann, men de kan bare kartlegge små områder av gangen.

Sensorer på skipssiden og miniubåter

Visby-klassen som HMS Visby er en del av ble bygd og overlevert det svenske forsvaret i perioden 2000 til 2009, og det finnes fem stykker slike skip.

Forsvarsmakten omtaler selv skipene som utstyrt for ubåtjakt.

På nettsidene til forsvarsdelen av Saab-konsernet beskrives skipene i ganske stor detalj.

Skipene har blant annet følgende sensorer for ubåtjakt:

• TAS-sonar: Hovedverktøyet for å oppdage ubåter fra Visby-klassen er en så kalt Towed Array Sonar (TAS). Systemet består av hydrofoner som slepes bak skipet med en lengde på opptil 1000 meter
• VDS-sonar: Hvis TAS-sonaren oppdager noe som kan være en ubåt kan Visby-klassen sette ut en Variable-Depth Sonar (VDS). Denne typen sensor gir mer nøyaktige data slik at skipet blant annet skal kunne spore og avfyre våpen mot et eventuelt fiendtlig mål.
• Generell undervannsovervåking (Hydra): Skipene har også systemer som mer generelt overvåker forholdene under vann, og setter sammen informasjon fra alle de ulike systemene slik at besetningen bedre kan gjøre analyser og ta gode beslutninger.
• Fjernstyrt miniubåt: Skipet er også utstyrt med fjernstyrt miniubåt (ROV-S) som kan gå ned i dypet for å undersøke med kameraer og ytterligere sensorer.

Les mer: Øker innsatsen med nytt spesialskip for ubåtjakt

Enström hos Försvarshögskolan sier de har ganske gode sjanser for å finne noe om det som ligger på bunnen sender ut signaler.

– Mulighetene for å finne små farkoster som sender ut signaler er ganske gode, sier han til SVT.

Det kan bli vanskeligere å finne f.eks. en skadet miniubåt på bunnen hvis den bare ligger helt stille, men det er mulig.

– Å finne noe som ligger helt stille tar lengre tid, men det kan man sannsynligvis også finne fordi de har et godt bilde av hvordan bunnforholdene er i dette området. Dermed kan de finne avvik, sier Enström.