Ja-folket våknet opp til bakrus

Det er dørgende stille i Edinburghs gater, og skodden ligger tungt over byen. Kontrasten er stor fra dagen før, da sekkepipene pep, ja-og-nei-flaggene vaiet og folk ventet spent på resultatene fra folkeavstemningen. Det var ja-folket som var høyest oppe, men det var også for dem fallet ble størst.

– Jeg trodde vi kunne vinne da tallene viste 49,2 og 50,8 i vår favør. Dessverre viste det seg i morges at det ble et nei-resultat. Jeg er litt skuffet, men det var dette flertallet stemte for. Nå får vi bare håpe at Westminster kommer med det de har lovet, sier Gaelan Miller, som stemte ja.

For selv om ja-folket tapte valget har de likevel vunnet mye terreng. I valgkampen ble flere gulrøtter delt ut fra myndighetene i London, og nå ser skottene frem til at lovnadene skal bli innfridd.

(Saken fortsetter under videoen)

Mener Englands lovnader avgjorde

Miller tror lovnadene fra det britiske parlamentet i Westminster var avgjørende for valgets utfall.

– 1,6 millioner mennesker la hjerte og sjelen sin i denne kampanjen, så det blir på en måte hardt å ta det innover seg. Men forhåpentligvis får jeg også stemme når neste mulighet kommer, hvis den kommer. Hadde ikke Westminster kommet med sine lovnader, ville ja-siden gjort det langt bedre, mener den unge skotten.

Men det er ikke alle som er like deppa som Miller. I Edinburgh er det også mange som puster lettet ut. De kan fortsette livet slik det var, og de slipper store omveltninger. En av dem som er glad for at det ble et nei er Jona Torbet.

– Jeg er glad, jeg ønsket meg et nei-resultat, og nei-resultatet kom. Det var tett, men Skottland bestemte, og Skottland bestemte seg for nei.

– Var du sikker på at nei-siden skulle vinne?

– Å nei, ikke i det hele tatt. Jeg er fra Orknøyene, og vi fikk den høyeste andelen med nei-stemmer, men jeg ante ikke at det ville skje. Jeg var ikke overbevist, men jeg mente det beste for oss var å bli i Storbritannia, sier Torbet.

Hun tror at skotter og engelskmenn vil klare å finne sammen igjen, selv om folkeavstemningen har vært opprivende og skapt enkelte gnisninger mellom de to gruppene.

Bestemte seg i siste liten

En av dem som var i tvil helt frem til siste slutt er Nathan Epemolu, som NRK også snakket med kort tid før valget. Han skiftet mening rett før han kastet stemmeseddelen i valgurnen.

– Jeg bestemte meg for å stemme nei for to uker siden, jeg hadde brukt 11 måneder på å klare å ikke bestemme meg, og klarte så å ombestemme meg to ganger, så det var en interessant natt, sier Epemolu.

Selv om han ikke hører til flertallet som vant avstemningen er han fornøyd med utfallet.

– Jeg føler meg lettet, men på samme tid så gikk det ikke så inn på meg hvordan resultatet endte, fordi Westminster skal gi Skottland mer makt, og det var det jeg ønsket meg helt fra begynnelsen.

Epemolu tror ikke han får oppleve en ny folkeavstemning i sin levetid.

– Jeg tror ikke det for å være ærlig. De brukte så mye krefter på denne for at det skulle skje i 2014, og når det ikke skjedde så må strategien gås gjennom på nytt for selv om det ble tett, så stemte vi ikke for løsrivelse. Det vil vel bli som nå i 100 år. Det skal mye til for å få en folkeavstemning i overskuelige fremtid

På veggene i Edinburgh er fortsatt det hvite St. Andrew-korset tegnet med kritt på husveggene, og folk går også med de hvite og blå jakkemerkene fra i går, selv om «ja»-budskapet ikke lenger gjelder. Resignasjonen står også skrevet på avisforsidene. «Slutten på en drøm» og «Skottland sier nei takk» lyder titlene.