Den svenske regjeringen kommer torsdag trolig til å åpne for at Nato-styrker kan settes inn i Sverige etter at forhandlinger med alliansen nå nærmest er sluttført.
– Det kan komme en beslutning fra regjeringen i nær fremtid, sier forsvarsminister Karin Enström.
Også Finlands forsvarsminister Carl Haglund bekrefter at landet kommer til å inngå en såkalt vertslandsavtale med Nato under toppmøtet i Cardiff i Wales 4.–5. september.
– Må betale pris
Den svensk-finske NATO-tilnærmingen skjer samtidig med at forholdet mellom Russland og Vesten er på sitt kaldeste siden jernteppets fall for over 20 år siden.
Årsaken er Russlands annektering av den ukrainske Krim-halvøya, russiske påstander om vestlig støtte til maktskiftet i Ukraina og anklager fra Vesten om at Russland støtter prorussiske krefter i Øst-Ukraina.
Seniorforsker John Kristen Skogan ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt sier de nye signalene fra de nordiske landene neppe vil bli tatt godt imot av Russlands president Vladimir Putin.
– Dette er en tydelig markering av mishag overfor Russland både fra finsk og svensk side, sier han til NTB.
– Men dette er en pris Putin må betale for sin vedvarende og klare støtte til separatistene i Øst-Ukraina. De bryr seg nok ikke, men for Putin er ikke dette likegyldig, sier seniorforskeren.
Inngår avtaler
Verken Sverige eller Finland er NATO-medlemmer, men åpner nå for å ta imot Natos hurtigreaksjonsstyrke NRF.
Styrken vil heretter trolig kunne øve på svensk og finsk jord og bli satt inn i de to landene ved en eventuell krise.
Nato Response Force (NRF), består av to deler: en reaksjonsstyrke (IRF) med omtrent 13.000 soldater og en forsterkningsstyrke (RPF) på rundt 15.000.
Ved øvelser i Finland skal landet sørge for at det praktiske og logistiske fungerer, for eksempel at soldatene får mat og ammunisjon, melder nyhetsbyrået FNB.
– Dette er ytterligere en måte å få til et strukturert samarbeid med Nato på, sier pressevakt Jesper Tengroth i det svenske forsvaret.
Han beskriver avtalen som «ytterligere en kloss som faller på plass» i Sveriges samarbeid med Nato.
Sverige har allerede sendt soldater til Afghanistan, hvor de har kjempet sammen med Nato-styrker.
Stort sett enighet
Det var det svenske forsvaret som i høst bad regjeringen om lov til å innlede forhandlinger med Nato om å kunne motta Nato-soldater på svensk jord.
I Sverige er det nå bred politisk enighet om en gradvis tilnærming til den transatlantiske forsvarsalliansen.
Socialdemokraterna støtter derfor at den konservative regjeringen åpner for et enda tettere samarbeid.
– Alt vi gjør, går ut på å unngå konflikter, men i det inngår også at vi må ha militær slagkraft, sier partiets forsvarspolitiske talsperson Peter Hultqvist.
Han understreker at Nato ikke vil kunne gjøre noe mot Sveriges vilje.
Miljöpartiets forsvarspolitiske talsperson Peter Rådberg er imidlertid mer skeptisk. Han mener regjeringens forslag ikke er forankret i Riksdagen.
– Dette øker spenningene i Østersjøen snarere enn det motsatte, sier han til nyhetsbyrået TT.
Rådberg sier Sverige «knapt kan komme nærmere» fullt Nato-medlemskap hvis også alliansens hurtigreaksjonsstyrke skal få trene på svensk jord.
Skogan understreker at han ikke kjenner svensk og finsk politikk spesielt godt, men utelukker ikke at Nato-debatten vil blusse opp i de to landene på grunn av konflikten mellom Russland og Vesten.
– En slik avtale vil bety at skrittet til fullt Nato-medlemskap blir litt kortere – om det skulle bli aktuelt. Jo lenger dette trekker ut i tid, desto større blir sjansen for at det kan åpne for en Nato-debatt i Finland og Sverige, sier han.