Hopp til innhold

Tror tøff politikk skremmer foreldrene

PARIS (Nrk.no): Ingen land praktiserer forbudet mot kjønnslemlestelse strengere enn Frankrike. Det er systematisk kontroll av små jenter, det er underlivsundersøkelser etter utenlandsferier og det føres rettssaker mot foreldre. Alle er overbevist om at den tøffe linjen virker.

Tror tøff politikk skremmer foreldrene

– Først var hun rasende. Hun sa: "Du har ingen rett til å behandle moren min som en kriminell."

– Jeg observerte henne underveis i rettssaken. Hun hørte aktors bevisføring, hva legen sa om skadene hun var påført og lyttet konsentrert til morens forklaring.

Advokaten Linda Weil-Curiel

Advokaten Linda Weil-Curiel har ført en rekke saker mot foreldre som har fått omskåret sine døtre.

Foto: NRK

– Til slutt gikk det opp for henne at hun hadde blitt løyet for og sveket av sine egne foreldre, forteller den franske advokaten Linda Weil-Curiel.

Kun kriminell handling

I 30 år har hun ført en kamp mot kjønnslemlestelse. Som advokat har hun forsvart jenter mot foreldrene deres. Rundt 40 rettssaker har det blitt til nå.

– Jentene er ikke glade for det. De er lojale mot foreldrene sine. Det triste er at de aldri blir fortalt hvorfor de må gjennomgå denne smerten, som vil prege dem for resten av livet før det skjer, sier Weil-Curiel.

Kontoret hennes ligger i Latinerkvatalet i hjertet av Paris og ligner mer på en liten leilighet. Ved kaminen står stuemøblene blant stabler av ringpermer og papirer, på veggen henger Frankrikes høyeste utmerkelse, Den franske æreslegionen, som hun ble tildelt av tidligere president Nicolas Sarkozy og på et bord ligger stabler med gamle avisutklipp.

– Se, her er den første avisartikkelen fra oktober 1982, sier hun og leter frem til et utklipp der det står «Afrikansk kultur møter fransk justisdomstol» med fete bokstaver.

– Men det er ikke kultur. Det er en kriminell handling mot barnet. Punktum finale, sier Weil-Curiel bestemt.

Obligatoriske kontroller

Ingen andre europeiske land slår så hardt ned på kjønnslemlestelse som Frankrike. Siden slutten av 1980-tallet har over 100 foreldre blitt sendt i fengsel.

Jenter født inn i kulturer der kutting i underlivet er en tradisjon blir systematisk kontrollert fra de er spedbarn og til fylte seks år. Deretter har skoletjenesten en oppfølging frem til de er 11 år.

Både skolen og helsetjenesten plikter å melde fra om mistanke eller overgrep.

– Jeg er overbevist om at dette ville fortsatt om vi ikke hadde hatt rettssakene. Nå forbereder vi et nytt program mot egyptere, der nesten alle blir omskåret. De vet ingenting om våre lover, sier Emmanuelle Piet.

Hun jobber som gynekolog nordøst i Paris i bydelen Bondy, der over 50.000 innbyggere er født utenfor landet. De fleste er fra tidligere franske kolonier i Afrika.

Piet mener det er misforstått å gå på tå hev av frykt for å tråkke på tradisjoner.

– Jeg har sett nok til å si at jeg gir blanke i det. Det er mye viktigere å unngå et kriminelt overgrep mot disse jentene, enn at vi skal være redde for å bli tatt for å være rasister, sier hun.

Gynekolog Emmanuelle Piet

Gynekolog Emmanuelle Piet har mistet de fleste illusjoner og støtter den strenge franske politikken.

Foto: NRK

Piet smiler hele tiden mens hun snakker. Det mørke håret har grå striper. Ansiktet er mildt, men stemmen bestemt.

Kontroller før og etter ferier

– Vi kontrollerer alle sammen her. Det første vi sier til nybakte foreldre med røtter i land der omskjæring praktiseres, er at vi må sjekke jentas underliv. Og vi forteller dem at det kommer vi til å fortsette med, sier hun.

De utsteder også attester når jentene skal på ferie hos slektninger. Der står det at underlivet er intakt, og at de vil bli sjekket igjen når de kommer tilbake til Frankrike. Dersom de har blitt omskåret risikerer foreldrene å havne i fengsel.

– Mange av mødrene gir uttrykk for at de ikke ønsker det samme for døtrene sine. De kommer fra tidligere kolonier som Djibouti og Mali, der 90 prosent av jentene blir omskåret. De sliter selv med traumer.

Skadet for livet

Christine Beinis har kjent på kroppen hva omskjæring er, og har beskrevet sitt verste minne i mange rettssaker.

Dame

Christine Beinis ble omskåret da hun var 10 år. Skadene hun ble fikk i forbindelse med inngrepet har gjort at hun verken har fått barn eller har giftet seg. Hun stiller opp som vitne når aktoratet trenger ekspertbeskrivelser hvilken lidelse omskjæring kan føre til for kvinner.

Foto: NRK

– Jeg ble kuttet da jeg var 10 år. Det finnes ingen større smerte, sier kvinnen i slutten av 50-årene.

Hun visste hva som kom til å skje fordi hun hadde hørt søsterens skrik året før.

– Jeg kjempet imot, så jeg fikk veldig alvorlige skader. Jeg mistet veldig mye blod og holdt på å dø, forteller hun.

To år etter måtte hun på sykehus for å operere. Grunnet skadene har hun aldri giftet seg eller fått barn. I stedet bruker hun all sin tid som leder for en organisasjon som vil bekjempe omskjæring.

– De kutter av klitoris og hele eller deler av kjønnsleppene. Jentene har bare en liten åpning til urin og menstruasjon. Kjønnslemlestelse er en tradisjon som tilhører fortiden, og det burde være politisk vilje til å stoppe den, sier hun.

Støtte i folket

Gynekolog Piet mener det har skjedd en holdningsendring i afrikanske miljøer i Frankrike der det har vært praktisert.

– Vi har kommet så langt nå at hvis jeg ser noen som er skåret, så lurer jeg på hvordan hun unngikk å bli oppdaget, sier hun.

På torget utenfor kontoret hennes i bydelen nordøst i Paris støtter folk myndighetene tøffe linje.

– Vi må få dem til å forstå at dette ikke er bra. Å kalle det kultur er bare tull, sier en kvinne.

– Loven er en ting, men det skjer fortsatt. Jeg synes det skulle være mer kontroll, sier en annen.

– Mange er fortsatt redde for foreldrene sine og tør ikke si dem imot. Men det skjer veldig sjelden i Frankrike, sier en ung kvinne.

Kommer for å føde

– Folk snakker om kulturer og tradisjon, men for barn er det en menneskerett ikke å bli kuttet. Alt annet er rasisme, mener advokat Linda Weil-Curiel.

– Hvis det hadde vært et barn med blå øyne og blondt hår som var utsatt for dette hadde ingen vært i tvil om at det var en voldshandling. Disse barna er franske nå. De må beskyttes av Frankrikes lover, sier hun.

Hun har bare hatt en håndfull saker de siste ti årene. Etter sommeren skal hun igjen i retten.

Foreldrene til en 18 år gammel kvinne står tiltalt for å ha kjønnslemlestet datteren. Hun ble sendt til foreldrenes hjemland som 14-åring, omskåret, tvangsgiftet og vendte tilbake til Frankrike for å føde.

Selv om det har skjedd en holdningsendring finnes det slike eksempler, forteller Weil-Curiel.

– Jeg kan ikke si at det er slutt, men alle vet at det er forbudt i Frankrike og at de risikerer å ende i fengsel. Derfor er de veldig forsiktige. Problemet er at enkelte venter til jentene kommer i puberteten. Når de kommer tilbake hit for å føde slik at barnet får franske papirer, så ser vi at de har blitt omskåret.

Kampen er ikke vunnet, men Weil-Curiel mener den strenge linja har vært en god hjelp på veien til å utrydde en smertefull tradisjonen.

Vi ville ikke brydd oss med disse tradisjonene hvis det ikke var farlig. Hvis du går i fengsel så forstår du at det er galt og du sender beskjed til andre familier: Ikke rør jentene dine!

SISTE NYTT

Siste nytt