– Vinduet er i ferd med å lukkes

Den tredje delrapporten fra FNs klimapanel ble lagt fram i Berlin søndag. Rapporten fokuserer på tiltakene som må til for at man skal kutte klimautslippene.

I sitt sammendrag av rapporten skriver Miljødirektoratet at klimarapporten viser at vinduet for å kunne unngå de farligste klimaendringene er i ferd med å lukkes.

«Verden er allerede 0,85 grader varmere enn i førindustriell tid. I løpet av de neste 15 årene må vi redusere utslippene raskt og mye for å begrense den globale oppvarmingen til to grader. Det krever utslippskutt i alle samfunnssektorer», heter det i Miljødirektoratets sammenfatning av rapporten.

Det såkalte togradersmålet innebærer at FN-landene har forpliktet seg til å jobbe mot en temperaturøkning på maksimum to grader fra førindustriell tid.

• Les også: Bare Estland «verre» enn Norge
• Ytring: Grønn etterspørsel gir grønnere tilbud

– Optimist, pessimist, optimist

Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet, begynte søndagens pressekonferanse med å redegjøre for arbeidet med den tredje delrapporten. Hambro forklarer at den tredje delrapporten er basert på over 10.000 forskningsartikler.

Hovedrapporten er på over 2.000 sider, som senere har blitt komprimert til en oppsummering på 29 sider, som ble lagt frem av FNs klimapanel (IPCC) tidligere i dag.

– Da jeg leste rapporten ble jeg først optimist, fordi det står at det går an å nå togradersmålet. Deretter ble jeg pessimist, fordi det står at det er veldig mye som må gjøres. Deretter ble jeg litt optimist igjen, fordi det står at det ikke koster skjorta å nå togradersmålet, sier Hambro, og legger til:

– Verdens inntektsvekst vil fortsette, den vil bare bli litt mindre bratt.

• Les også: – Kutt utslippene dine med bolig, biff og bil
• Les også: FNs klimapanel: Må kutte halvparten av utslippene innen 2050

– Pila går rett opp, må gå bratt ned

I Miljødirektoratets sammendrag heter det at de årlige globale utslippene økte fra om lag 40 til 49 milliarder tonn CO2-ekvivalenter fra år 2000 til 2010. Dette tilsvarer en årlig vekst på 2,2 prosent og er raskere enn veksten de tre foregående tiårene.

Uten nye klimatiltak er vi er i dag på vei mot en verden som kan bli 2,7 til 4,8 grader varmere enn den var i førindustriell tid, heter det i Miljødirektoratets oppsummering.

– Utslippspila i verden peker rett opp, men forskerne sier pila må gå bratt nedover om vi skal nå togradersmålet. Verdens ledere har tidligere blitt enige om at temperaturøkningen må begrenses til to grader over førindustriell tid for å unngå de farligste klimaendringene, sier Ellen Hambro.

• Les også: FN-sjef: Kan ikke satse på mirakel
• Les også: Sundtoft: – Må kutte i alle sektorer i Norge

Koster flere hundre mrd. dollar

NTNU-professor Edgar Hertwich er en av over 800 forskere som står bak delrapporten som ble lagt frem søndag. Hertwich listet opp kostnadene ved en rekke tiltak som må til for at man skal unngå klimaendringer.

Ifølge Hertwich er energieffektivisering det tiltaket det vil koste mest å gjennomføre på verdensbasis de neste 20 årene.

Her må verdenssamfunnet investere 300 milliarder dollar årlig de neste 20 årene, ifølge forskeren. Deretter kommer fornybar energi, der tiltakene FNs klimapanel foreslår kommer til å koste 100 milliarder dollar årlig de neste 20 årene. På tredjeplass kommer atomkraft, der de nødvendige tiltakene vil koste 50 milliarder dollar årlig.

Hertwich benyttet samtidig anledningen til å angripe systemet med utslippskvoter, som han sier at ikke har vist seg effektivt i en rekke land.

– Det er få eksempler hvor det faktisk har ført til reduserte utslipp, rett og slett fordi det er for mange kvoter som er blitt delt ut, sier professor Edgar Hertwich.

Norge må begrense seg

Forsker Snorre Kverndokk ved Frisch-senteret sier at den siste klimarapporten også har tatt for seg en del etiske problemstillinger. Dette er blant annet viktig med tanke på hvilke land som skal gjennomføre dyre klimatiltak.

– Utslippene per hode er ni ganger så høyt i høyinntektsland som i lavinntektsland. Veksten de siste 10–15 årene har stort sett kommet i mellominntektsland, og den er svært kullbasert, sier Kverndokk.

Miljøvernminister Tine Sundtoft (H) sier til NRK at den ferske klimarapporten vil bety kutt i en rekke sektorer i Norge. Ifølge Kverndokk gir ikke den ferske rapporten fra FNs klimapanel konkrete føringer for hva som må gjøres i Norge når det gjelder utslippskutt.

– Rapporten gir ikke direkte implikasjoner for Norge, så det er opp til politikerne å trekke konklusjonene. Dette med overføringer er viktig, også for Norge. Det viktigste er hvordan overføringene gjennomføres, ikke størrelsen på beløpene, sier Kverndokk, og etterlyser en helt ny gjennomgang av dette systemet.

Samtidig mener Kverndokk det er helt klart at Norge må revurdere sin politikk når det gjelder fossil energi.

– Man kan ikke la olje – og gasspolitikken være unntatt klimapolitikken. Vi kan ikke ta ut olje og gass, eller fossilt brennstoff, i det omfanget man gjør per i dag, sier Kverndokk.

– Klimaskepsis kan ikke være tema

Klima – og miljøminister Tine Sundtoft var den siste som kommenterte den ferske FN-rapporten på søndagens pressekonferanse. Sundtoft sa tidligere søndag til NRK at rapporten må bety kutt i alle sektorer i Norge.

Dette var et budskap som ble gjentatt av klimaministeren på søndagens pressekonferanse.

– Vi skal gjøre mer en tidligere regjeringer. VI skal kutte utslipp i alle sektorer, lover Sundtoft.

Hun håper alle nordmenn nå kan få øynene opp for at klimaendringer er et faktum.

– Vi har hatt klimaendringer lenge, forskjellen nå er at vi ser dem. Vi burde ha kommet så langt at klimaskepsis ikke er et tema. Likevel tror ikke en av fem nordmenn på klimaendringer, viser en undersøkelse publisert tidligere denne uka, sier Sundtoft, som mener tiden for endring er knapp.

– Vi har allerede sluppet ut to tredeler av det vi kan slippe ut totalt. Dersom vi slipper ut den siste tredelen, blir det som å sette et lokk på jorda, eller som å lukke alle vinduene i boligen på en varm soldag, sier Tine Sundtoft.