– Det skjer så ofte at det nærast kan kallast for eit ritual, seier Obama om dei mange skytemassakrane i USA.
Det er berre få dagar sidan 12 menneskeliv måtte gi tapt då ein mann starta å skyte inne på ei marinebase i Washington. For Obama og amerikanarar flest er ikkje skytemassakrar noko nytt. I amerikanske heimar finst det fleire hundre millionar våpen, og årleg vert over 8.000 menneske drepne ved hjelp av desse.
Retten til å eige eit våpen er nedfelt i den amerikanske grunnlova, og hensikta er at det skal vere mogleg å forsvare seg mot angrep, men mange, deriblant Obama, meiner at lova har hatt den motsette verknaden litt for ofte.
Obamas forslag falt i april
– Dette var ein skamfull dag for Washington, sa Obama i april.
Då hadde nettopp det amerikanske senatet stemt ned eit forslag som stiller strengare krav til kven som kan kjøpe våpen, samt eit forbod mot halvautomatiske våpen.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Det var presidenten sjølv som hadde sett seg som eit mål å få innført strengare lovar etter at 20 skuleborn og seks vaksne vart drepne i Newton-massakren i Connecticut før jul i fjor. Etter måndagens skytedrama varslar presidenten at han på ny vil ta opp kampen om ei strengare våpenlov.
Felt av eit mindretal
Men å gjere det vanskelegare å eige våpen er ikkje ei populært politisk sak i USA, der det ifølgje spørjeundersøkingar finst våpen i kvar tredje heim. Sterke lobbygrupper jobbar mot ei innstramming, og då Obamas nye våpenlov var oppe til vurdering i senatet i april stemte også fleire av hans partifellar mot forslaget.
– Ein minoritet klarte å blokkere dette forslaget. Dette kompromisset representerte sunn fornuft, men republikanarane klarte å lyge om lova og skildra det som eit overtramp frå ein mektig stat. Det ville det ikkje ha vore, sa Obama etter at hans forslag ikkje klarte å få den naudsynte støtta frå 60 av 100 senatorar.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Lobbyverksemd frå mektig våpenindustri
No tek altså presidenten på ny til orde for å avgrense tilgangen på våpen i USA, og ber nok ei gong kongressen vedta strengare våpenlovar. Obama meiner at eit overveldande fleirtal av amerikanarane er einige med han.
– Alle uttrykker forståeleg gru for det som har skjedd. Me gir vår støtte til familiane, og likevel er me ikkje i stand til å gjere grunnleggjande tiltak, seier Obama til TV-kanalen Telemundo.
Vanlegvis er opposisjonen i USA dei sterkaste tilhengjarane til våpenlova, men også fleire av presidentens eigne partifellar, frå dei mest konservative delstatane i USA, stemte mot ei lovinnstramming i april.
Og bak politikarane som stemmer ned innstrammingsforslaga står ein stor våpenindustri, og mektige interessegrupper, som alle jobbar med å overtyde politikarane om at våpenlova må få vere som den er, trass i dei gjentakande massakrane i USA.