– De var veldig glade i å synge. De hadde ikke så mye å gjøre om kvelden, så da var det ofte at de satt rundt et bål og sang og drakk te, sier Refsdal til NRK.
En dag da han gikk på tur med opprørerne, kom de til et svømmebasseng like i nærheten av leiren.
– Da ble disse mujahedin forvandlet til smågutter. Det var mageplask, de dyttet hverandre ut i vannet, og de sang – det var en spesiell opplevelse å se dem der, forteller Refsdal.
Møtte norsk-tsjetsjensk opprører
Vannleken står i sterk kontrast til bildene som har kommet ut fra Syria: Bombede hus og bygninger, totalødelagte nabolag, millioner av syrere på flukt, sårede og drepte, og en konflikt som ikke synes å ha noen ende.
Protestene mot president Bashar al-Assad startet i mars 2011 og har utviklet seg til en borgerkrig hvor over 100.000 mennesker har mistet livet.
- Les også:
Pål Refsdal har tilbrakt sommeren i krigsherjede Syria og bodde i seks uker sammen med religiøse opprørsgrupper som kjemper mot Assads styrker.
Blant opprørerne møtte han noen syrere, men også marokkanere, jemenitter, tsjetsjenere, egyptere, en hollender og også en nordmann.
– Jeg traff én nordmann, en norsk-tsjetsjener. Det var en gruppe som stoppet meg i en landsby fordi de så at jeg var høy og hvit og tenkte at jeg måtte være en spion. De begynte å spørre meg ut, og det endte med at de inviterte meg ut på middag. Der var det én som kom fra Norge, og som var en del av den tsjetsjenske opprørsgruppen i Syria, forteller Refsdal.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– Et religiøst kall å kjempe i Syria
Det er opprørere med ulike nasjonaliteter, men de aller fleste av dem med én fellesnevner: Et religiøst kall om å kjempe nettopp i Syria.
Ifølge Refsdal har nemlig det å kjempe i Syria en spesiell betydning for muslimer.
– I profetens tid var det en mann som kontaktet profeten og spurte: «Hvor skal jeg dra og kjempe?» Profeten svarte at han skulle dra til «al-Sham», som kan oversettes med stor-Syria, eller til Jemen eller Irak, sier Refsdal.
– Mannen spurte igjen hvor han skulle kjempe, og da svarte profeten: «Al Sham eller Jemen». Resultatet av det ser vi nå, nemlig at veldig mange muslimer, også dem som kjemper en krig i sitt eget land, reiser til Syria for å kjempe der i stedet nettopp på grunn av det religiøse kallet.
Refsdal spurte dem om hva de ønsket, hva som var det endelige målet med kampene, men igjen var det det religiøse kallet som var det viktigste.
– Det virket ikke som de hadde noen plan for hvordan Syria skal se ut etter revolusjonen. Det de pekte på, var: «Jeg har en religiøs plikt som muslim til å kjempe her i Syria og bli martyr hvis nødvendig,» sier nordmannen.
Refsdal, som selv har militær bakgrunn, er ikke videre imponert over den militære treningen opprørerne fikk.
– Mye av det de lærte bort i treningsleiren, er ting de kanskje har sett på film, og som ser litt «fancy» ut. Det var ikke spesielt mye kunnskaper ute og gikk, men det er det sjelden hos muslimske opprørsgrupper. Det er først og fremst religionen som er det viktige, og det militære kunnskapsnivået er heller lavt.
- Les også:
«Snille og empatiske»
Pål Refsdal har også tidligere rapportert fra krigsherjede områder og fulgt opprørsgrupper.
I 2009 ble han kidnappet av Taliban da han var i Afghanistan for å lage en dokumentarfilm om gruppen.
Med blant annet det bakteppet betegner han opprørsgruppene i Syria som spesielt snille og empatiske etter å ha delt hverdagen med dem.
– Mange av dem var folk som hadde god utdannelse og gode jobber hjemme i Marokko. Det var mye lettere å kommunisere med dem, og særlig fordi jeg selv er muslim, var jeg inne i varmen med en gang. Blant de muslimske opprørsgruppene jeg har møtt i løpet av mitt liv, kommer de ganske høyt opp, sier Refsdal.
– Var de romantikere og religiøse eventyrere?
– Spesielt marokkanerne jeg møtte, som utgjorde en stor gruppe, var voksne og modne folk. De fleste hadde sittet i fengsel i Marokko for religiøs aktivitet. Han som ledet treningsleiren jeg var i, hadde sittet fengslet i Guantánamo i fire år, før han ble sendt til Marokko og satt i fengsel der, forteller Refsdal.
– Jeg har vært med ganske mange opprørsgrupper, men det som var spesielt med disse, var at de var veldig snille og empatiske. Det var veldig viktig for dem å hele tiden dele det de hadde av mat, og det var viktig å vise hensyn til hverandre. De var ikke det vi kan kalle krigsfokuserte mennesker, dette var sterkt troende mennesker, sier han.
Opptakene fra Refsdals opphold i Syria er første del av et dokumentarfilmprosjekt om de religiøse opprørsgruppene i Syria.