– USA har ikke lenger et fungerende demokrati

– USA har på dette tidspunkt ikke et fungerende demokrati, sier Jimmy Carter.

Den tidligere presidenten og fredsprisvinneren uttrykte denne uken igjen sin støtte med varsleren Edward Snowden. Carter mener avsløringene om amerikanske etterretningstjenesters omfattende overvåkningsprogrammer har vært «gunstige».

Han fordømmer også det etterretningspraksisen har ført til for den amerikanske moralske autoritet.

• Les: – Snowden valgte å ikke lekke skadelig informasjon Ifølge

journalisten som først skrev om lekkasjene, Gleen Greenwald, sitter Edward Snowden på informasjon som kan vise seg å være svært belastende for USA, men har valgt å ikke lekke opplysningene. Det er fordi hans motivasjon var å varsle folk om at opplysninger de trodde var privat, blir utnyttet av amerikanske etterretningstjenester.

Mener avsløringen var gunstig

Det var under et lukket arrangement i Atlanta, i delstaten Georgia, at Jimmy Carter tok bladet fra munnen. Ingen amerikanske nyhetsmedier dekket møtet, men det tyske magasinet Der Spiegel var til stede, og kunne referere hva den tidligere fredsprisvinneren hadde på hjertet i kjølvannet av Snowdens avsløringer.

Carter mener den amerikanske etterretningens spionering på egne borgere strider med prinsippene nasjonen er bygget på og således truer demokratiet.

Han har hele tiden uttrykt støtte med Snowden, til blant annet CNN i juni:

– Han har åpenbart brutt amerikansk lov, noe han må holdes ansvarlig for, men jeg mener invasjonen av menneskerettighetene og amerikansk privatliv har gått for langt, sa Carter til CNN.

Carter mener at nasjoner med rette kan tilby Snowden asyl:

– Hemmelighetskremmeriet rundt denne invasjonen av folks privatliv har vært overdreven, så jeg tror på lang sikt at det å gjøre folk oppmerksomme på dette har vært gunstig.

Kritiserer president Barack Obama

Carter en den amerikanske presidenten som har levd lengst etter sin presidentperiode. Som vitne til mange ulike administrasjoner etter sin egen er han dypt sjokkert over hva Snowdens avsløringer viser.

Snowden har selv hatt vanskelig for å vinne støtte hos amerikanske politikere, og først og fremst blitt erklært for å være en forræder som fortjener å rettsforfølges på grunn av sine avsløringer. Det hvite hus har også stått hardt på sitt i sine forsøk på å få ham utlevert og stilt for retten i USA.

• Les: USA advarer Russland mot å beskytte Snowden

I forrige uke kritiserte USA russerne, og advarte dem mot å gi Snowden «en propagandaplattform», etter at Snowden møtte menneskerettighetsaktivister og advokater ved flyplassen i Moskva. Møtet førte til en ny asylsøknad i Russland, da en reise til Sør-Amerika, der flere land har vært positive til hans søknad om asyl, har vist seg vanskelig å gjennomføre.

Stenger e-posten

Denne uken ble det kjent at Bolivias president Evo Morales har stengt sin e-postkonto etter å ha fått opplyst at USA snoket i e-postene til landets mest høytstående tjenestemenn. Det var under det regionale Mercosur-toppmøtet i Montevideo at han mottok informasjonen.

• Les: Morales: USA overvåker eposten vår

– Jeg ble rådet til å ikke bruke e-posten min. Jeg har fulgt rådet og stengt kontoen, sa Morales.

Under det samme toppmøtet fortalte også Argentinas utenriksminister Hector Timerman at omkring 100 argentinske tjenestemenn var under elektronisk overvåkning av en nasjon han ikke ville navngi.

John Kerry advarer Caracas

I dag ble det kjent at Kerry skal ha advart Caracas om at hovedstaden vil bli utestengt fra luftrommet til NATO dersom de velger å fly spionsiktede Edward Snowden til Venezuela.

Kerry skal ha gitt advarselen til utenriksministeren i Venezuela, Elias Jaua, og skal også ha sagt at USA vil holde igjen forsendelser med bensin dersom Snowden får tilflukt i Venezuela.

Det opplyser det internasjonale nyhetsbyrået United Press International.

«Carter. A leader, for a change»

Med slagordet «Carter. A leader, for a change» vant den TV-vante Jimmy Carter presidentvalget i USA i 1976, men forandringen gikk ikke i hans favør. Den dårlige håndteringen av gisselkrisen i Iran i 1979 kostet ham presidentembetet i duellen med Ronald Reagan i 1980, der Carter fremsto som lite handlekraftig i internasjonal politikk. Men Carter ga ikke opp.

Etter avgangen som president har han først og fremst engasjert seg i fredspolitisk arbeid internasjonalt, ved å mekle i konfliktområder i Latin-Amerika, Midtøsten og Afrika. I 2002 mottok han Nobels fredspris for sitt utrettelige arbeide for å finne fredelige løsninger i internasjonale kriser.

«Yes We Can»

Også president Barack Obama ville ha forandring, og gikk til valg i 2008 med slagordet «Change We Can Believe In» og «Yes We Can». Også han fikk fredsprisen, nominert få dager etter at han tok fatt på presidentembetet.

I 2012 nøyde Obama seg med «Forward», men det er lite ved Obama-administrasjonen som Jimmy Carter mener har skapt positiv forandring og fått landet et skritt fremover. Snarere tvert imot.

De senere år har Carter gått kraftig ut mot USAs håndtering av krigen mot terror og behandlingen av fangene ved Guantánamo Bay. Han har heller ikke vært redd for å kritisere Israel og Israel-lobbyen i USA.

Han er en uttalt kritiker av president Barack Obama’s antiterror strategi. I 2012 gikk han kraftig ut mot Obama-administrasjonens bruk av droneangrep, forvaring på ubestemt tid og overvåkning uten juridisk tillatelse, og summerte menneskerettsbruddene i en kommentar i New York Times som «grusomme og uvanlige».

– I en tid da revolusjoner preger verden, burde USA styrke, ikke svekke de mest elementære lover og rettigheter nedfelt i Den universelle menneskerettserklæringen, skrev Carter.

– Men fremfor å gjøre verden til et tryggere sted, fører amerikanske menneskerettighetsbrudd til at vi hjelper våre fiender og fremmedgjør våre venner, skrev Carter i New York Times.

Nå mener han USAs etterretning har spent bena under dem selv, og at demokratiet med det står på spill.