Desperate kamper i Syria om «Revolusjonens hovedstad»

Ti dager etter at styrkene til president Bashar al-Assad startet en storoffensiv i byen Homs er opprørsstyrkene under stadig mer press.

Se Syria-kart med Homs nederst i saken.

Opprørsstyrkene holder fortsatt stand i deler av byen, men meldinger tyder på at regjeringsstyrkene har lyktes med å dele opprørerne i mindre enheter.

En talsmann for regimet sier at de nå har tatt kontroll over Khaldiyeh-bydelen, og at det bare er igjen «lommer av opprørere».

Blant annet skal det pågå harde kamper rundt Khalid bin al Walid-moskeen i Khaldiyeh-bydelen.

Moskeen fra 1200-tallet, med sine ni kupler og to minareter, er det mest kjente landemerket i byen.

Opprørerne blir tvunget bakover og har nå lagt ut videoer som viser at de tar på seg belter med sprengstoff der de lover å sprenge seg og sine omgivelser i luften dersom regjeringsstyrkene går inn i moske-komplekset, skriver den libanesiske avisen Daily Star mandag.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Mangler våpen

– VI har vært beleiret her i ett år og én måned nå. Vi er blitt beskutt med raketter, granater og fra fly, sier en av opprørssoldatene på en av videoene.

Opprørssoldatene klager over at de mangler våpen til å stå imot regjeringsstyrkene.

– Vi har ikke mottatt noen typer våpen til tross for løftene fra Den frie syriske hæren og fra andre arabiske land. Hvor er muslimene?, sier av en soldatene til Daily Star.

Han forteller at desperasjonen har ført til at de nå har utrustet seg med sprengstoffbelter.

– Vi har bare igjen ett våpen som vi har laget med våre egne hender; disse sprengstoffbeltene. De kommer ikke til å gå inn i graven til Khalid bin al Walid. Vi sprenger dem i luften før de kommer inn i Khaldiyeh-bydelen, sier han.

Han får støtte fra aktivisten Abu Bilal i Khaldiyeh-bydelen i at omverdenen har sviktet opprørerne.

– Vi har nesten gått tom for drivstoff og medisinsk utstyr etter over ett år under beleiring. De har solgt Homs til fienden, sier Abu Bilal til nyhetsbyrået AFP.

• Les også: Opposisjonen i Syria drøyer deltakelse på fredskonferanse

To tredeler er ødelagt

Homs er Syrias tredje største by, og hadde rundt halvmillion innbyggere før opprøret i Syria brøt ut i mars 2011.

Drøyt to år senere har titusener av innbyggere flyktet, og mange av de gjenværende bor i ruiner og i kjellere.

Hele nabolag ligger i ruiner, særlig i Khaldiyeh-bydelen og i gamlebyen, som har vært under beleiring av regimets styrker i over ett år.

– 60 til 70 prosent av bygningene i Khaldiyeh er enten helt ødelagt, delvis ødelagt eller er ubeboelige, sier Rami Abdel Rahman i den London-baserte organisasjonen Syrian Observatory for Human Rights.

Regimets styrker beskyter de opprørskontrollerte områdene i Homs med tungt artilleri, bombekastere og raketter.

• Syrisk opposisjon får ny leder

«Revolusjonens hovedstad»

Homs har fått tilnavnet «Revolusjonens hovedstad», delvis fordi byen innbyggere i byen var blant de første til å slutte seg til opprøret mot Assad-regimet i 2011.

Mange av soldatene som deserterte fra regjeringshæren og sluttet seg til opprørerne søkte seg til Homs.

Til tross for gjentatte offensiver fra regimet har opprørerne holdt stand gjennom to år i flere av distriktene i byen.

Ifølge Syrian Observatory for Human Rights vil Homs' rykte som en høyborg for opprørere gjøre det vanskelig for flyktninger å vende tilbake til byen, selv om kampene skulle roe seg.

– Folk fra Homs blir overvåket av regimet overalt i Syria, fordi byen deres har vært en opprørsbastion helt tidlig under opprøret. sier Rami Abdel Rahman.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Regjeringsstyrkene på offensiven

Styrkene til Assad-regimet har vært på offensiven siden de tidlig i juni i år tok kontrollen over den strategisk viktige byen Qusair, like ved grensen til Libanon.

Regimet vant slaget om Qusair etter at de fikk hjelp både av den libanesiske Hizbollah-militsen og fra flere tusen frivillige iranere som er kommet til landet de siste månedene.

I tillegg til offensiven ved Homs, har også regimet gått til angrep mot opprørskontrollerte områder i Syrias nest største by, Aleppo.

Regimets suksess de siste ukene viser seg også i uttalelsene fra vestlige land. Der mange i fjor sommer snakket om at «regimets dager er talte», diskuteres det nå i stedet hva som kan gjøres for å unngå et sammenbrudd blant opprørsstyrkene.

Opprørerne selv innser også sin egen svake stilling, og gjør det klart at de ikke vil delta på den planlagte fredskonferansen så lenge de ikke står sterkere militært.

• Les også: Opposisjonen i Syria drøyer deltakelse på fredskonferanse

Artikkelen fortsetter under bildet.

Ekstreme islamister på fremmarsj

Opprørernes tilbakeslag har også ført til at det flere steder har brutt ut interne konflikter mellom ekstreme islamister som til dels er tilknyttet Al Qaida på den ene siden, og mer vestlig orienterte opprørere på den andre siden.

• Les også: – Den frie syriske hæren kommer til å bli Al Qaida

Senest sist fredag ble det meldt om harde kamper i den opprørskontrollerte byen al-Dana, nær grensen mot Tyrkia.

Ifølge opposisjonsgruppen Frie ungdommer fra Idlib, ble flere titalls opprørssoldater drept, såret eller tatt til fange i sammenstøtene.

Ifølge nyhetsbyrået Reuters er det fremveksten av gruppe som kaller seg Den islamske staten av Irak og al-Sham (ISIS) og som er tilknyttet til det internasjonale terrornettverket Al Qaida.

ISIS søker å innføre strenge tolkninger av islamsk lov, og har offentliggjort flere videoer der de tar livet av medlemmer av rivaliserende opprørsgrupper som de anklager for korrupsjon.

Krigerne i ISIS skal være i ferd må å skyve ut al-Nusra-fronten som den ledende kraften blant de ytterliggående islamistene.

Mens al-Nusra har kjempet for å styrte Assad-regimet, selv om de har hatt mange utenlandske soldater i sine rekker, har ISIS mer regionale mål i og med at de også ser nabolandet Irak som en del av konflikten.

Dermed ser det ikke ut til at regimets offensiver i Homs og Aleppo er nok til å samle opprørerne mot styrkene til Bashar al-Assad.