Da islamistene vant valget i Algerie i 1991 sendte militæret landet ut i en blodig borgerkrig som krevde nesten 200.000 menneskeliv.
Stadig oftere sammenlignes situasjonen i dagens Egypt med av den arabiske verdens blodigste og verste borgerkriger.
Minst 16 personer ble drept i sammenstøt mellom motstandere og tilhengere av president Mohamed Morsi og sikkerhetsstyrker på universitetsplassen i Kairo natt til onsdag. Rundt 200 andre ble såret, ifølge helsedepartementet.
– Situasjonen i Egypt er veldig bekymringsfull. Jeg håper ikke vi ender i en mørk tunnel som kan fører oss ut i en borgerkrig. For hvis situasjonen kommer ut av kontroll så kan katastrofen fra Algerie også skje her, sier den egyptiske advokaten og forsker på de islamistiske bevegelsene i Egypt, Montasser el Zayat til NRK.no.
Han har selv sittet fengslet under den styrtede presidenten Hosni Mubaraks regime, og har skapt seg et navn som advokat gjennom å forsvare mange av de mest kjente radikale islamistene i verden, blant annet Al Qaida-leder Ayman al-Zawahiri.
Løsning
– Slik jeg ser det finnes det fortsatt en løsning for Morsi, men det betyr en ny teknokratregjering og utskriving av nyvalg både på parlamentet og president, sier el Zayat.
Tirsdag ble det kjent at Egypts hær ønsker å oppheve grunnloven og oppløse nasjonalforsamlingen hvis ikke krisen i landet løste seg innen onsdag.
Ifølge militærkilder så skal hærens øverste råd fortsatt diskutere detaljene i det såkalte veikartet som er ment å løse krisen, men de ønsker at opposisjonen og andre grupperinger også slutter seg til planen før den settes ut i livet.
- Les:
Hvis ikke kan den mest folkerike staten i den arabiske verden bli kastet ut i en ny alvorlig krise.
For bare med noen få hundre meters avstand har demonstranter samlet seg i sentrum av Kairo. De som støtter president Morsi samlet seg på Raba Al-Adawiya, mens de som ønsker hans avgang sender opp fyrverkeri på Tahrir-plassen.
– Flere har advart mot væpnet motstand hvis Morsi blir avsatt, og det finnes elementer i salafist-miljøet som kan gjøre dette. Men hvor mange og hvor sannsynlig dette er usikkert, sier professor Bjørn Olav Utvik til NRK.no.
Oppfordrer til Jihad
Den siste utvikling tyder på at det verst tenkelig scenarioet kan skje. For nå oppfordrer en av de fremste lederne for brorskapet folk om å ofre sine liv for å hindre at militæret tar over.
- Ytring:
– Å bli martyr for å hindre dette kuppet er hva vi kan gi til revolusjonens tidligere martyrer, sier Mohamed al-Beltagui.
– Men å starte en form for væpnet motstand kan også svekke posisjonen islamistene har i folket, understreker Utvik.
Lærdommen fra Algerie
Det er nettopp dette som var en av lærdommene fra Algerie. Da vant islamistene valget, men ble avsatt av militæret. Da de så tok til våpen, startet en av de blodigste borgerkrigene i den arabiske verden i nyere historien med nærmere 200.000 drepte, opplevde de å miste støtte.
– Selv om islamistene ble avsatt av militære, så mistet de oppslutning da de tok til våpen, og skadet dermed seg selv og sin egen politikk, sier Utvik.
– Jeg håper vi har lært av historien og at den islamistiske bevegelsen har vokst siden da, sier el Zayat.
Presset øker
Et av de største problemene i Egypt er at mange egyptere føler seg lurt og urettmessig frarøvet sin egen revolusjon. For samtidig som demonstrantene flokker seg rundt Tahir-plassen øker presset mot Morsi også fra politisk hold.
Nå har ikke brorskapet og Morsi støtte av al-Nour, som er det mer ytterliggående islamistiske partiet i Egypt.
Partiet, som vil innføre sjaria-lovgivning og fikk en drøy fjerdedel av stemmene ved parlamentsvalget, støtter nå opposisjonens krav om nyvalg.
Samtidig krever partiet at det opprettes en komite som skal se på endringer i landets grunnlov.
– Mange føler seg urettferdig behandlet og følelsen som dominerer mange egyptere akkurat nå er at makten har blitt tatt fra dem. Det er dette som kan føre til at noen vil hevne seg ved væpnet Jihad, sier el Zayat, som frykter at algeriske tilstander kan ødelegge hjemlandet hans i mange år fremover.
– Sannhetenes øyeblikk er når fristen til militæret går ut på onsdag. For militæret håper nok at Morsi trekker seg, sier Utvik.
Ifølge militæret skal et overgangsråd skal styre landet inntil grunnloven er endret. Det skal etter planen ta noen få måneder. Deretter skal det holdes presidentvalg.