Det er et kriserammet land som entrer en kriserammet union 1. juli. Faktisk er Kroatia inne i sin verste økonomisk krise siden krigen i 1991.
Kredittverdigheten er senket til nesten null. Det offentlige helsevesenet og pensjonssystemet er på randen av konkurs, og ubetalt gjeld til offentlige og private selskaper tilsvarer rundt 40 milliarder kroner.
EU-kommisjonen har informert Kroatia om at landet risikerer å havne til behandling i køen for disiplinære tiltak fordi budsjettunderskuddet allerede er langt større enn hva EUs regler tillater.
Håper EU vil hjelpe fiskerne
Likevel, i en av landets viktigste næringer, fiskerinæringen, håper fiskere på en bedre fremtid i EU:
– Situasjonen nå er vanskelig med lave fiskepriser. Vi fiskere må fange mer fisk mer for å tjene på det, for i det hele tatt å gå i pluss, sier fiskeren Marinko Perin.
Han har vært på sjøen i 37 år. Halve livet i Stillehavet, og de siste årene på Adriaterhavet. Marinko øyner en lysere fremtid. Når Kroatia blir en del av EU kan fiskefangsten flyte tollfritt over grensene og øke de kroatiske fiskernes konkurransedyktighet:
– Vi forventer en bedring når vi ser på praksisen til Spania, Italia og andre europeiske land. Vi håper Kroatia kan bli en del av det selskapet og at Europa vil hjelpe oss vanlige fiskere. Vi skal inn i unionen med store land. Penger fra disse landene vil komme til Kroatia. Jeg håper vi vil få det bedre i EU, sier fiskeren.
Optimisme i turistindustrien
Det er bare 20 år siden bombene smalt over havnebyen Zadar. Her var det harde kamper med serbiske styrker. Dražen Grgurević er president for turistrådet i Zadar. Under krigen var han ung, nyutdannet lege og så lidelsene på nært hold.
– Frontlinjen var her. Vi kjempet harde kamper hver dag i tre år. Vannforsyning og elektrisitet ble kuttet. Folk måtte klare seg uten. Vi kjempet mot tanks og fly, vi hadde ingenting. Men vi vant til slutt og fikk vår selvstendighet. Vi har lært å verdsette fred. Andre tar freden for gitt, det gjør ikke vi, sier Grgurević.
Nå håper han på en ny æra med vekst i Kroatia:
– Dette er en mulighet for oss til å vokse og til å skape jobber, ikke minst innenfor turistsektoren. I fremtiden vil du se alle slags nasjonaliteter her i Zadar. Det vil bli bra for Zadar og for Kroatia, Grgurević.
– Det er et nasjonalt mål å bli med i EU. Ikke bare av økonomiske årsaker, men også av geopolitiske. Man vil bort fra urolige Balkan og inn i "siviliserte" Europa, sier Saša Božić, universitetet i Zadar.
– Det finnes ikke penger i EU
Kroatene er nøkterne og måteholdne når de skal feire at landet blir EU-medlem fra 1. juli, det viktigste øyeblikket siden Kroatia løsrev seg fra Jugoslavia i 1991.
Jelena Maletich soler seg i 30 grader på den lange strandpromenaden i Zadar.
– Jeg er ikke glad for å bli med i EU. Jeg ønsker ikke å være en del av Europa, sier hun.
– Hvorfor ikke?
– Fordi jeg tror vi vil få det verre. EU vil ødelegge jordbruket vårt. De sier vi kan få penger fra EU. Men pengene finnes ikke, begrunner hun.
Klokken er fire om morgenen, og fisken på vei opp. Ikke alle om bord i fiskeskøyta «Sin Kali» tror EU vil gi dem en bedre fremtid.
Berislav Kari Hromin er 32 år gammel og har vært til sjøs siden han var 17 år:
– Jeg tror alt blir verre i EU. Prisen på fisk går ned, mens prisen på drivstoff går opp. Jeg ser ingen fremtid i dette yrket. Det er ille allerede nå, men jeg har ingen tro på EU. Og vi er ikke som Tyskland, Frankrike, Spania eller Finland som har sterke regjeringer, svarer Hromin.