Hva blir Sør-Afrika den dagen Nelson Mandela er borte?

Det har vært gode tider for artistene som underholder turister med tradisjonell sang og dans utenfor hjemmet der Nelson Mandela bodde i Soweto fra 1946 til 1961.

Det er blitt et museum – en nasjonal helligdom – i denne bydelen i Johannesburg der det svarte opprøret mot det hvite apartheidregimet startet 16. juni for 37 år siden.

Etter at den 94 år gamle frihetskjemperen og fredsprisvinneren havnet på sykehus i Pretoria med enda en alvorlig lungebetennelse, har turisttilstrømningen til museet økt dramatisk i takt med den enorme mediedekningen innleggelsen er blitt gjenstand for både nasjonalt i Sør-Afrika og ellers i verden.

• Les: Sørafrikanerne ber til høyere makter for Mandelas helse

Sangerne og danserne utenfor har hatt et stort publikum.

Holder pusten når lungene svikter

Nå puster millioner av sørafrikanere – og Mandelas store internasjonale venneskare – lettet ut etter at familiemedlemmer og president Jacob Zuma har fortalt at det går stadig bedre med ham.

Men ikonet er snart 95 år gammel, og han sliter med lungene sine. De fikk en knekk av støvet i kalksteinsbruddet der han tvangsarbeidet under fangetiden på Robben Island utenfor Cape Town i mer enn 20 år.

Innleggelsen for fjorten dager siden var den fjerde på et halvt år.

• Les: – Mandela kvikner til

Hva skjer med landet?

Og spørsmålet melder seg, naturlig nok, hva skjer med Sør-Afrika når Nelson Mandela før eller siden legger inn årene?

Aubrey Matshiqi er politisk analytiker og en av nasjonens fremste kommentatorer:
– Mange ser på ham som et symbol som samler sørafrikanerne, sier Matshiqi til NRK.

– Når folk er bekymret for hva som kan skje, er det fordi de frykter at han kan ta Sør-Afrika med seg, med andre ord at nasjonen kollapser når han forlater oss. Og den bekymringen skyldes at de ikke tror at Sør-Afrika vil være i stand til å følge i hans fotspor.

• Les også: Her sitter Sør-Afrikas tapte generasjon og røyker hasj

Ekstremister: Massakre i vente

Mens aggregatene har gått for fullt utenfor sykehuset i Pretoria og forsynt nasjonale og internasjonale fjernsynsselskaper og nyhetsbyråer med strøm til lyskastere og satellittbilene som må til for å få korrespondenter og journalister på lufta, har diskusjonene rundt Sør-Afrikas fremtid vært omfattende og heftige i sosiale medier.

Der har mange hvite sørafrikanere uttrykt frykt for hva som kan komme til å skje.

Noen blogger – med utspring i ekstreme hvite grupperinger helt på høyresiden i sørafrikansk politikk – har brakt overskrifter av typen «de svarte vil massakrere hvite etter Mandelas død».

Men det er få hvite sørafrikanere vi møter, som har noen tro på det.

Frykter ikke fremtiden

Otti Meijer eier og driver et lite hotell utenfor Johannesburg. Han frykter ikke fremtiden.

– Nei, nei. Ikke i det hele tatt, sier han til NRK.

– De hvite gruppene på ytterste høyre har alltid laget mye støy, men det skjer aldri noe.

– Det er flere gode mennesker i landet enn onde. Var det omvendt, ville vi ha merket det. Gode mennesker vil få det til å gå rundt her i livet, skaffe seg utdanning, etablere familier. Og så lenge vi har flere av dem enn de få dårlige, går det bra, mener han.

Heller ikke den politiske analytikeren Aubrey Matshiqi frykter kollaps i Sør-Afrika når Nelson Mandelas dager er talte.

– Når han forlater oss, vil Sør-Afrika kanskje komme under et større press for å leve opp til forventningene og sørge for at vi følger opp det han står for. Hva ville han ha ventet av oss som vanlige borgere, ledere i politikken og næringslivet. Det er spørsmålet vi må besvare – i praksis sier Matshiqi.