G8-tiltak mot terror etter In Amenas

Britiske myndigheter har satt bortføringsproblemet høyt på dagsordenen etter angrepet på det norsk-britisk-algeriske anlegget In Amenas i januar.

Angripernes mål skal ha vært å bortføre ledelsen ved anlegget og kreve store summer i løsepenger for dem – midler som kunne finansiere kampen videre.

37 utenlandske gisler ble drept i In Amenas – over halvparten av dem fra G8-land, fem av dem var Statoil-ansatte nordmenn.

• LES OGSÅ: Angrep mot Statoil-anlegg i Algerie

400 millioner i løsepenger

Denne formen for utpressing av myndigheter og bedrifter har vokst seg stor og skremmende det siste tiåret – spesielt i Nord-Afrika, der løsepenger er den viktigste inntektskilden til Al Qaida i Maghreb (AQIM) og andre militante islamistgrupper.

Fenomenet er også velkjent i deler av Asia, Sør-Amerika, Vest- og Øst-Afrika og Midtøsten.

Ifølge den britiske regjeringen har Al Qaida-tilknyttede grupper tjent inn 400 millioner kroner i løsepenger bare de siste to årene.

Ikke alle G8-landene skal ha vært like kontant avvisende til betaling av løsepenger. Fem av de åtte G8-landene har vært heller vage når det gjelder syn på slike utbetalinger, mens tre av dem aldri betaler løsepenger av prinsipp.

SE VIDEO:

G8-lederne poserte for fotografene under møtet i Nord-Irland tirsdag

Ledd i terror-kampen

Situasjoner der bortførte statsborgere blir drept hvis pengesummer ikke betales, kan legge svært hardt press på et lands regjering. I Storbritannia er det for øvrig straffbart å betale løsepenger til personer og grupper i inn- og utland.

Dagens vedtak ses på som et viktig ledd i kampen mot terrorisme.

Nå skal bedrifter og institusjoner også overtales til å stå imot gisseltakernes krav og avvise alle former for løsepenge-krav.

Ledere fra Libya og fra Den afrikanske union var invitert til å delta på dagens diskusjon om anti-terror-tiltak.

Syria-konferanse utsatt igjen

Uenigheten over krigen i Syria ser ut til å føre til nok en utsettelse av den planlagte fredskonferansen i Genève. Russland og USA har vært enige om at den skal holdes, selv om de støtter hver sin part i krigen.

Men krangel om hvordan en overgangsregjering skal se ut, har ført til at konferansen neppe kan finne sted i neste måned, men først i august, lyder meldingene fra toppmøtet i Enniskillen.

• LES OGSÅ: Syria-krangling demper stemningen –

Det er nesten sju mot én når det gjelder holdningen til Syria, og Putin holder ikke sine meninger tilbake, sier en kilde til nyhetsbyrået Reuters.

Ifølge russerne blir det heller ingen slutterklæring som sier at president Assad må gi fra seg makten, slik flere G8-ledere har tatt til orde for.

Konferansen er allerede utsatt fra juni til juli. Ifølge FN har 93.000 mennesker mistet livet i borgerkrigen i Syria.

• LES OGSÅ: Demonstrerer mot Syria-støtte

Tetting av upopulære skattehull

G8-lederne forsøkte i ettermiddag om å bli enige om nye, felles tiltak for å hindre at store, multinasjonale selskaper unndrar seg skatt.

USAs president Obama har blant annet lovet å jobbe for å endre lovene og kreve åpenhet om hvem som har eierandeler og inntekter i de store selskapene.

• LES OGSÅ: Handel, skatt, korrupsjon og terror på agendaen

I en felles uttalelse fra møtet oppfordrer lederne til en serie tiltak som skal stanse den svært upopulære skatteplanleggingen i globale selskap som Apple og Microsoft. Håpet er at nasjonale skattemyndigheter i langt større grad skal kunne utveksle informasjon og være åpne om skattebetalingen fra de multinasjonale firmaene.

Da blir det vanskelig å hevde at de skatter alle andre steder enn i det landet som krever skatt i øyeblikket. Eller å sende inntekter i et land med høy skatt over grensen til et land med lavere skatt.

Snart kan de også bli nødt til å dele informasjon om hva de betaler - og til hvem - til alle som spør.

Også dette har vært en av statsminister Camerons kjepphester, vert for et toppledermøte under de tre T-ene Tax – skatt, Transparency – åpenhet og Trade – handel.

Det er likevel S – for Syria – som har dominert møtet.