Târgu Jiu (NTB-Kristian Skårdalsmo): I Norge forbereder politikerne seg på en ny sommer med debatt om romfolk og tigging i valgåret 2013. Men de tre barnas mor, Gina Ionescu, er mest opptatt av familien hjemme i Romania. De siste to månedene har hun sovet under Sinsenkrysset i Oslo.
– Om morgenen drar jeg til sentrum, jeg er på gaten og tigger penger. Pengene sender jeg til Romania. Det holder til litt mat, et måltid eller to, ikke mer, sier hun.
– Når de skal begynne på skolen, trenger de klær og alt nytt. Hvis man ikke har penger, kan man ikke sende barna på skolen. Og jeg har ingenting.
Mat og melk
I Romania møter NTB de tre barna Ionescu har sammen med mannen Valeriu Holtea, som også er i Norge. Barna Narcis (6), Mario (5) og Ianis (9 måneder) savner foreldrene og blir tatt hånd om av Holteas foreldre Secunda og Valerian Holtea-Porumgita.
– De tjener bare 100-200 kroner om dagen. Sist de sendte penger hjem, var for én måned siden. Pengene bruker vi på mat til barna og melk til minstegutten, sier Secunda Holtea-Porumgita og viser fram en babyflaske med melk.
Familien eier et hus med en liten hage i utkanten av byen Târgu Jiu sørvest i Romania. I gaten utenfor huset går en tett trafikk av løse hunder. To hestekjerrer står henslengt i hagen.
Når foreldrene er hjemme, sover sju personer på samme rom i det falleferdige mursteinshuset. Fra taket kaster en enslig lyspære et gult lys på de rå murveggene og teppene på gulvet.
Alt koster penger
I tillegg rår familien over tre skur i hagen – ett til matlaging, ett lagerrom og en utedo med et enkelt hull i bakken.
Ned mot den lille innsjøen bak huset flyter det med sko, flasker, plast og gamle klær – å kvitte seg med søppel koster penger.
Kaldt vann kommer fra en kommunalt installert kran i hagen. I likhet med ved til fyring om vinteren og strøm til belysning koster også vannet penger.
– Hvis vi ikke betaler, blir strømmen kuttet, sier Secunda Holtea-Porumgita, som tross fattigdommen håper og tror at barna får gå på skole når de blir gamle nok.
Sosial nød
Fattigdom og sosial nød får titusener av Romanias hundretusener av romer til å reise til utlandet for å tigge eller arbeide.
I Romania får én person minimum 200 kroner og en familie på fem 800 kroner i sosialhjelp per måned. Men ifølge romer og hjelpeorganisasjoner holder ikke det til det mest grunnleggende som mat, klær og et skikkelig sted å bo.
For tiden skal det befinne seg minst 400-500 romer i Oslo og totalt flere hundre i Trondheim, Bergen, Kristiansand og Drammen. Politiet venter at tallet kommer til å øke utover sommeren.
For mamma Gina Ionescu er den norske politiske debatten om et generelt forbud mot tigging fjern. Hun fortviler først og fremst over dårlig utbytte av tiggingen.
– Ingen har gitt meg noe, og på grunn av det må jeg bli værende. Kanskje noen vil gi meg arbeid – en vaskejobb eller noe som kan hjelpe meg.
Fattige kår
EU-kommisjonens strategi for å integrere romer best mulig fram mot 2020 nevner tilgang til utdanning, arbeid, helsetjenester og bolig som fire kjerneområder. Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland er enig.
– Det viktigste er å få barna inn på skikkelige skoler og vekk fra de svært vanskelige og dramatiske forholdene de lever under. De må få husvære, slik at de kan leve under ganske normale forhold med vann og kloakk, sier han til NTB.
Men folk fra Frelsesarmeen, som hjelper romer både i Romania og Norge, peker på at sterke krefter i romenes kultur og tradisjoner også skaper problemer for integrering og kamp mot fattigdom. Mange jenter forlater hjemmet og får barn allerede i 13-14-årsalderen, tvinges til å avslutte skolegangen og ender som foreldrene i fattigdom