Myndighetene i den canadiske provinsen British Columbia sa i går kveld nei til å bygge en planlagt rørledning fra tjæresand-områdene i Alberta til Stillehavet.
Rørledningen, med navnet Northern Gateway, skulle gjøre det mulig å frakte oljen til de energitørste landene i Asia.
– Beslutningen vil gå ut over lønnsomheten til tjæresand-oljen, sier professor i politisk økonomi ved Høgskolen i Lillehammer, Ole Gunnar Austvik, til NRK.no.
1177 kilometer lang
Rørledningen skulle etter planen gå fra Bruderheim i provinsen Alberta til Kitimat på stillehavskysten.
Den er ment å være 1177 kilometer lang og skal krysse kanadiske Rocky Mountains på sin vei mot kysten.
Ledningen, var ment å frakte råolje fra de enorme tjæresand-feltene i Alberta, skulle ende opp i det lille tettstedet Kitimat, helt nord på den kanadiske stillehavskysten.
Etter planen skulle det bygges en gigantisk utskipingsterminal i Kitimat, der 220 supertankere i året skulle frakte oljen fra tjæresanden til de energitørste landene i Asia.
Artikkelen fortsetter under kartet.
Motstand fra urinnvånere
Urinnvånerne i British Columbia, som i Canada er kjent som «First Nations», har sammen med miljøvern-forkjempere ledet an i kampen mot rørledningen.
Store deler av området som rørledningen skulle passere gjennom eies av urinnvånerne. De har derfor stått sterkt i kampen mot rørledningen.
Motstanderne frykter først og fremst at utslipp kan føre til skader på den uberørte naturen i området som huser en sjelden type hvit bjørn og har rike lakseelver.
Fortsatt har mange i området i minne Exxon Valdez-ulykken i Alaska i 1989 som førte til et av verdens mest ødeleggende oljeutslipp.
Nesten 25 år etter at oljetankeren Exxon Valdez gikk på grunn i Prince William-sundet lenger nord på stillehavskysten, er ennå ikke opprydningsarbeidet ferdig.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Fører til lave priser
Ole Gunnar Austvik har forsket på olje- og gasspolitikk i en årrekke, blant annet ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, NUPI.
– Effekten av vedtaket er at oljen fortsatt blir innestengt i området. Dermed vil prisen på olje i Nord-Amerika holde seg lavere i lengre tid fremover, sier Austvik til NRK.no.
Også de nye oljefeltene i den amerikanske delstaten Nord-Dakota, der det de siste årene har vært en oljeboom, lider av mangelen på infrastruktur for å frakte oljen til markedene.
– Mangelen på rørledninger går ut over lønnsomheten ettersom de største markende for oljen er i Asia, sier Austvik.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Enorme reserver
Tjæresand-områdene i Alberta inneholder noen av verdens største oljeforekomster.
Ekspertene regner med at bare Saudi-Arabia har større reserver enn de som skjuler seg i Canada.
Også Statoil er inne i utvinningen av tjæresandoljen, en investering som har ført til sterk politisk debatt i Norge.
- Les også: –
Statoils andel av produksjonen i Alberta er på cirka 10.000 fat olje om dagen. Det er en liten andel av Statoils totale produksjon på cirka to millioner fat per dag, sier mediekontakt for internasjonale aktiviteter i Statoil, Bård Glad Pedersen, til NRK.no.
Han sier Statoil ikke har noen direkte tilknytning til rørledningen som nå er stoppet, og at Statoil selger oljen sin lokalt. Samtidig sier Pedersen at prisene blir påvirket av mangelen på rørledninger for å frakte oljen ut av området.
– Det er som i andre områder der produksjonen økes raskt, at man må bygge ut infrastrukturen for å unngå flaskehaler, sier Bård Glad Pedersen til NRK.no.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Øker presset mot Obama
Beslutningen til provinsparlamentet i British Columbia øker presset mot president Barack Obama om å godkjenne den kontroversielle Keystone-rørledningen.
Keystone var planlagt å være den andre store rørledningen som skulle frakte oljen ut av tjæresand-området.
Rørledningen skulle gå fra Canada til Texas, men i fjor vinter avslo Det hvite hus søknaden om å bygge rørledningen.
- Les også:
Beslutningen om å nekte godkjennelse er imidlertid bare midlertidig, og det er ventet en endelig beslutning fra president Obama om Keystone-rørledningen i løpet av året.