Her bor det 5 millioner mennesker – bare fire skoler er åpne

Bare siden nyttår har antallet internt fordrevne nesten blitt fordoblet til totalt 206.000 mennesker. Dette kommer i tillegg til de rundt 200.000 som har flyktet over til nabolandene. Men dette er bare forsiktige anslag fra FNs høykommissær for flyktninger. Mørketallene er enorme i dette landet få utenfor Afrika har noe særlig kjennskap til.

9 av 10 lever i frykt

– Dette er en av verdens minst utviklede og mest ødelagte stater. Nesten ingenting fungerer og sivilbefolkningen lever under forferdelige forhold. I en undersøkelse FN har gjort svarer 9 av 10 flyktninger at de lever under direkte frykt, sier Richard Skretteberg fra Flyktninghjelpen, som nettopp kom hjem fra Den sentralafrikanske republikk.

På alle de FN-listene som Norge topper ligger Den sentralafrikanske republikk på bunn. På listen som måler den menneskelige utviklingen i et land, blir landet bare så vidt slått av sine naboer i sør, Den demokratiske republikken Kongo, som verdens minst utviklede land.

– Det er bare fire skoler i hele landet som er åpne, så situasjonen er dramatisk for befolkningen. Det er hundretusener av barn som ikke får skolegang og vi vet at det er mange som blir tvangsrekruttert til de forskjellige væpnede grupper.

Kony kontrollerer i sør

Landet som var en fransk koloni frem til 1960 har vært preget av ustabilitet og konflikter. Nærmest utallige ganger har landet blitt styrtet gjennom et militærkupp. Nå sist i mars.

– Det har vært kronisk uro i dette landet. Helt siden uavhengigheten i 1960 har makten byttet hender gjennom militærkupp eller valg som har vært preget av juks. Landet har vært styrt av militæret og det sivile samfunnet har ingen maktinnflytelse her, sier Skretteberg, før han fortsetter.

– Etter at Seleka-opprørene tok makten i ett nytt kupp nå i mars har det gått fra vondt til verre. Landet befinner seg nå i totalt kaos. Folk mangler alt vann, mat og medisiner. Statlige institusjoner er plyndret og hjelpearbeidet har stoppet helt opp.

Seleka, som betyr allianse, består av ulike grupperinger fra nordområdene og flere av disse har tidligere kjempet mot hverandre, men fikk et felles mål, nemlig å bekjempe den tidligere presidenten.

– Nå ser det ut til at gamle motsetninger har dukket opp igjen, sier Skretteberg.

Flere ganger opp gjennom historien har den tidligere kolonimakten Frankrike rykket inn og støttet regjeringen, men i 2008 fikk konflikten en ny dimensjon da Joseph Kony og hans «Herrens motstands hær» angrep en landsby sør i landet og etablerte seg i landet.

– I sør kontrollerer Kony og hans menn flere distrikter i sørøst og bruker dette området til å trene og bygge seg opp. Opprørsbevegelsen som tok makten i mars hadde et stort sammenstøt med «Herrens motstands hær» tidligere i år, men ga seg mulig av frykt.

I det internasjonale samfunnet er det begrenset politisk vilje til å løse konflikten. Noe som de innsamlende midlene gjennom FN-systemet viser med all tydelighet.

– Det er søkt om til sammen 171 millioner dollar i såkalt humanitær appell og av dette har det bare kommet inn 27 prosent, eller rundt 46 millioner dollar, forteller Skretteberg, før han avslutter.

– Så selv om dette landet geografisk ligger i hjertet av Afrika, så er det politisk langt fra sentralt plassert. Det har omtrent alltid vært lavest på rangstigen.