Én av fire syrere er drevet på flukt

Tall fra UNHCR viser at nær 1,3 millioner syrere har flyktet fra hjemlandet i løpet av de to årene borgerkrigen har pågått.

Samtidig er minst tre millioner mennesker på flukt i eget land.

Daglig strømmer nye flyktninger over grensene til Jordan, Tyrkia, Irak og Libanon for å slippe unna grusomhetene i Syria.

– Verste siden den kalde krigen

António Guterres har ledet UNHCR gjennom flyktningkrisene i Afghanistan og Irak, men sier ifølge Guardian at den syriske borgerkrigen har vært mer brutal og destruktiv enn begge disse krigene til sammen.

LES OGSÅ: – Minst 85 drept i offensiv i Syria

Han karakteriserer den humanitære krisen i Syria som den verste siden slutten av den kalde krigen.

– Jeg kan ikke husker noen annen krise hvor 8000 mennesker daglig har krysset grensene siden februar, sier Guterres til avisen.

UNHCR frykter at man ved utgangen av året vil være i en situasjon hvor halvparten av landets opprinnelige befolkning er på flukt, enten internt eller til andre land.

Ifølge Unicef er halvparten av dem som er på flukt barn.

– Assads venner kniper igjen

FN har tidligere anslått at det trengs økonomiske midler på 1,5 milliarder dollar for å kunne håndtere den humanitære krisen. Denne beregningen ser allerede ut til å være for beskjeden, all den tid det ikke er noe som tyder på en snarlig fred i landet.

De fleste bidragene til FN-arbeidet kommer fra land som er kritiske til president Bashar al-Assads styre, mens hans støttespillere i Russland og Kina har bidratt minst, sier bistandskilder til nyhetsbyrået Reuters.

Kina har så langt bidratt med én million dollar til UNHCRs arbeid for syriske flyktninger i Tyrkia, mens Verdens matvareprogram (WFP) som er avhengig av 20 millioner dollar i uka, ennå ikke har fått overføringer fra Kina.

Russland har siden konflikten startet gitt to millioner dollar til UNHCRs internasjonale arbeid og 7,5 millioner dollar til WFP.

– Jeg vil ikke si at de gjør så mye de kan, men jeg vil heller ikke si at de ikke samarbeider, sier Rashid Khalikov ved FNs kontor for koordinering av humanitærhjelp i Genève.

Ifølge tallene er det Kuwait, USA og EU som har stått for brorparten av bistandsmidlene.

– Må de flykte på havet?

Syrias naboland har også gitt sin skjerv i forhold til å ta imot de mange fordrevne. Tyrkia har så langt brukt mer enn 750 millioner dollar på å bistå dem som har flyktet over grensa.

Torsdag lettet også Kuwait litt på den pressede økonomiske situasjonen da de overførte 300 millioner dollar til det humanitære arbeidet.

Men på grunn av finanskrisen som fortsatt herjer i Europa, frykter FN at de etter hvert går tom for penger.

– Vi kan legge penger på bordet for arbeidet i Syria nå, men vi er alle i trøbbel. De fleste vestlige land sliter med budsjettene sine. Og når vi nærmer oss tre millioner flyktninger, kan vi på ingen måte hanskes med dette, sier Guterres til Guardian.

– Det er også begrenset hvor mange flere flyktninger som kan tas i mot. Hvor skal folk da flykte? Ut på havet?, spør høykommissæren seg.

Vil selge våpen til Syria

Samtidig som FN roper varsku om bistandsmidlene, øker blant andre USA sin støtte til opprørerne som kjemper mot det sittende regimet.

Søndag opplyste utenriksminister John Kerry at USA skal doble sin støtte til opprørerne i landet til 250 millioner dollar, ifølge NTB.

Det tilsvarer 1,5 milliarder kroner, og noe av pengene skal gå til «ikke-dødelig» militært utstyr.

• LES OGSÅ: Syria-krigen kan spre seg til Jordan

Kerry presenterte nyheten på et møte i Istanbul for Syrias venner, en internasjonal gruppe hvor også Norge deltar.

Den britiske utenriksministeren William Hague var til stede på møtet, og kunne fortelle at EU vurderer å heve forbudet mot våpensalg til Syria.

– Det er en diskusjon som vi må ta i EU i løpet av de neste seks ukene, sa Hague.
Både Storbritannia og Frankrike mener det er gode argumenter for å fjerne eller endre våpenembargoen, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Likevel er en del EU-land bekymret for konsekvensene hvis våpenembargoen heves. Sverige og Østerrike er blant dem som frykter at mer våpen bare vil forverre krigen.