Valgfeber i Kenya

Det telles ned nå, her i Kenya. Til 4. mars.

Da går i overkant av 14 millioner kenyanere til urnene. De skal velge ny president, en ny nasjonalforsamling, fylkesting, distriktsforsamlinger og 47 guvernører over hele landet. Med smått og stort har det meldt seg 12 000 kandidater til vervene som skal besettes.

Nær full borgerkrig

Særlig presidentvalget blir spennende og nervepirrende. For Kenya, som i dag har 40 millioner innbyggere, var så nær full borgerkrig som det var mulig å komme, sist det var kamp om landets høyeste embete for fem år siden.

Da utløste uklarhet og uenighet om hvem det var som egentlig hadde vunnet presidentvalget, brutale etniske oppgjør, og de truet med å sette hele den østafrikanske nasjonen i brann.

Volden som utspant seg, krevde elleve hundre liv, tre tusen mennesker ble såret og opp mot en halv million drevet fra hjemmene sine.

I tillegg skjedde hundrevis av voldtekter, og anslagsvis ett hundre tusen eiendommer ble rasert før det lyktes internasjonale diplomater og fredsmeglere med FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan i spissen å få stanset blodsutgytelsene og få de stridende parter til å godta et politisk kompromiss – en samlingsregjering med Mwai Kibaki som president og Raila Odinga som statsminister.

Tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten

Som en del av denne fredsslutningen ble det til at den internasjonale straffedomstolen i Haag skulle etterforske hvem det var som hadde stått bak volden og de blodige urolighetene. Søkelyset ble raskt rettet mot flere kenyanske samfunnstopper – ikke minst daværende finansminister og visestatsminister Uhuru Kenyatta, sønn av landets første president, Jomo Kenyatta, og en av Kenyas aller rikeste menn.

Også den tidligere ministeren for høyere utdanning, William Ruto, ble blinket ut av straffedomstolens etterforskere.

For to år siden ble begge de to topp-politikerne tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten, og rettssakene mot dem skal starte i Haag 10. april.

Ifølge tiltalene skal Ruto ha organisert og fått væpnede bander fra kalenjinstammen til å voldta og drepe etniske kikuyuer i Riftdalen.

Kenyatta skal ha svart med samme mynt og sendt kriminelle kikuyer til å gå løs på innbyggere av luo- og kalenjin-herkomst i det samme dalføret nordøst for hovedstaden Nairobi.

Politisk allianse

Begge bedyrer sin uskyld, og selv om de stod på hver sin side under de etniske sammenstøtene for fem år siden, har de nå funnet hverandre i en politisk allianse foran det kommende presidentvalget.

Der stiller Kenyatta, støttet av Ruto, som utfordrer til statsminister Raila Odinga, som nå gjør et nytt forsøk på å bli president etter at han tapte det omstridte valget mot Mwai Kibaki i 2007/2008.

Meningsmålingene viser et tilnærmet dødt løp mellom Odinga og Kenyatta, og det kan tyde på at det blir en ny valgomgang i april.
For Kenyas nye konstitusjon, som ble vedtatt i en folkeavstemning sommeren 2010, sier at en presidentkandidat trenger minst 50 prosent av stemmene på landsbasis og 25 prosent av stemmene i 24 av de 47 fylkene i nasjonen for å bli valgt direkte.

Tror det kan skade Kenyas omdømme

Så langt synes verken Odinga eller Kenyatta å klare dette siden det også er seks andre presidentkandidater. Ingen av dem er populære nok til å nå opp, men de vil forsyne seg av tilstrekkelig mange stemmer i denne første valgomgangen til å hindre full seier for en av de to store favorittene i kappløpet om State House.

Den avgjørende valgrunden blir mellom de to med flest stemmer – Odinga og Kenyatta – og den kommer altså i april – omtrent samtidig som Kenyatta og Ruto må svare for seg i Haag.

Skulle Kenyatta trekke det lengste strået i dragkampen med Odinga, vil det være Kenyas nye president som pakker kofferten og drar til den internasjonale straffedomstolen – hvor han da vil bli sittende i minst to år mens rettsforhandlingene går sin gang.

Det kan bli en delikat situasjon, og spekulasjonene går høyt om hvor heldig den blir for Kenyas internasjonale omdømme – særlig om Kenyatta som nyvalgt president skulle velge å la vær å dra til Haag.

Kenya har sluttet seg til vedtektene for den internasjonale straffedomstolen som ble vedtatt på en diplomatkonferanse i Roma i 1998. Det er ikke bare for Kenyatta og Ruto å trekke seg og utløse verdenssamfunnets spørsmål og vrede.

Men samtidig er det en utbredt oppfatning i mange afrikanske hovedsteder at straffedomstolen i altfor stor grad har konsentrert seg om å stille svarte statsledere til ansvar for sine ugjerninger – mens altfor få krigsforbrytere fra andre deler av verden er blitt tiltalt og dømt.

Får 30 kroner for fremmøtet

Uansett synes ikke tiltalene og den forestående reisen til Haag å ha lagt noen større demper på Kenyattas og Rutos valgkamp. Med helikopter fyker de fra det ene folkemøtet etter det andre og blir hyllet av begeistrede tilhengere.

Mange av dem blir busset til arrangementene og får 500 kenyanske shilling, rundt 30 norske kroner, for fremmøtet. Stemmer er gjennomgående billige når det er valg i Kenya.

Vedtok lov i de sene nattetimer

Det samme kan ikke sies om landets folkevalgte. De får godt betalt for sine parlamentariske tjenester. Med inntekter på rundt 800 000 skattefrie kenyanske shillinger i måneden – rundt 50 000 kroner – har de definitivt salt til grøten i en nasjon der den gjennomsnittlige månedslønnen for de fleste av dem som er så heldige å ha en jobb, ligger på fem, seks hundre kroner.

Ikke uventet eksploderte raseriet i folkedypet i forrige måned da det viste seg at det avtroppende parlamentet i en sen nattetime, mens svært få representanter var til stede, gjennom en fiks lovendring hadde bevilget seg selv hva de mente var et velfortjent avgangsvederlag etter mer enn fem års slit for det kenyanske samfunnet.

Det beløp seg til seks hundre tusen kroner for hver av de 222 representantene, og ikke bare det – lovendringen ga dem også diplomatpass, både til seg selv og hustruer på livstid – og rett til å bruke VIP-loungene på flyplassene i Kenya, for bare å nevne noen av frynsegodene de var opptatt av.

Det var Kenyas finansminister, Robinson Njeru Githae, som hadde fremmet lovendringen på en håndskrevet papirlapp utpå natten. Han hadde da allerede skapt fuore i samfunnsdebatten da han i en diskusjon om sult og hungersnød her i Kenya hadde gitt uttrykk for at det måtte da være mulig for de fattigste å fange rotter og spise dem.

Den samme Githae fikk styringen av statsfinansene da Uhuru Kenyatta trakk seg som finansminister etter å ha blitt tiltalt i Haag, og han viste seg raskt å ha kreative evner.

Da han slet i parlamentet med å få vedtatt et fremlegg om rentefastsetting, inviterte han ifølge avisoppslag representantene på en overdådig lunsj med tilhørende konvolutter. De inneholdt 50 000 shilling, vel tre tusen kroner, til hver av dem.

Naturlig nok skled fremlegget igjennom med klart flertall etterpå.

Derimot skled ikke avgangsvederlaget, som det avtroppende parlamentet hadde bevilget seg, igjennom.

Presidenten, Mwai Kibaki, nedla veto mot det meste av lovendringen som ville ha hjemlet ekstrautbetalingen til de avtroppende folkevalgte. Men han beholdt den delen av forslaget som gjaldt ham selv, og som ga ham en fratredelse-bonus på rundt halvannen million kroner, en saftig pensjon og lukrative frynsegoder på livstid som hushjelper, gartnere, sjåfører og fire utenlandsreiser på statens regning hvert år.

Kvinner må med

4. mars blir det nye koster i parlamentet her i Nairobi. De kommer fra i alt 290 nye valgkretser. Noen av dem vil være kvinner, men de fleste blir menn også denne gang.

Den nye konstitusjonen som vakte jubel i likestillingskretser da den kom i 2010, sier riktignok at en tredjedel av parlamentsmedlemmene skal være kvinner. Men det har både den avgåtte nasjonalforsamlingen og domstolene i Kenya tatt lett på.

Det har vært for tidlig å følge konstitusjonen på dette punktet, har flertallet av de folkevalgte ment – og altså fått støtte for dette synet da avviket havnet i rettsapparatet.

Men i hvert av de 47 fylkene skal det likevel velges ett kvinnelig parlamentsmedlem i egne valg. De vil ta plass i nasjonalforsamlingen i tillegg til de 290 representantene som kommer fra de ordinære valgkretsene. Så det går iallfall litt fremover med likestillingen i styre og stell her.

Nytt denne gang er også at det skal opprettes et overhus med senatorer, en fra hvert av de 47 fylkene.

Alle med solide lønninger og frynsegoder. En taper sjelden på å være politiker i Kenya.