Et lite stykke Norge inn i USAs utenrikspolitikk

«Jeg liker melkesjokolade. Tusen takk!»

Slik reagerte USAs nye utenriksminister John Kerry da jeg i 2004 spurte hvordan det sto til med norskkunnskapene.

Da var han det demokratiske partiets presidentkandidat og kjempet mot George W. Bush.

På et valgkampmøte fikk jeg stilt han noen spørsmål. Jeg visste jo at hans far i sin tid arbeidet som diplomat ved den amerikanske ambassaden i Oslo.

Unge Kerry gikk på privatskole i Sveits, og besøkte ofte sin far i Norge. Så en del ord og vendinger på norsk fanget han opp, noen av dem husker han altså fortsatt.

Det er nok ikke for drøyt å påstå at USAs nye utenriksminister er en Norges-venn.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Har siklet på jobben

John Kerry er 69 år gammel, har vært senator siden 1985, og har ledet Senatets utenrikskomite siden 2009.

Han har reist over mesteparten av verden og har møtt de fleste fremtredende lederne i land med alvorlige konflikter.

– John trenger ikke en periode med opplæring for å gå inn i jobben som amerikansk utenriksminister, sa president Barack Obama da han presenterte sin kandidat.

• Les: John Kerry blir ny utenriksminister

Andre kommentatorer mener at hele Kerrys politiske liv har hatt som mål å ende opp som USAs fremste diplomat. Mange mener at han har hatt fryktelig lyst på denne jobben.

• Les: John Kerry godkjent som USAs nye utenriksminister

Utfordringer i kø

Krigen i Syria kommer til å ligge øverst i innkurven når Kerry setter seg ved skrivebordet i Utenriksdepartementet.

Det syriske regimet får økonomisk og militær støtte fra Russland og i økende grad fra Iran. Iranerne nekter også å stanse sitt atomprogram.

– Hvis det ikke kommer i gang nye forhandlinger mellom israelerne og palestinerne, kan muligheten for en palestinsk stat gå tapt for alltid, og det vil være en katastrofe, sa Kerry nylig.

Han vil satse mye på å få bevegelse i denne saken, men det har mange utenriksministre og presidenter sagt før han – uten å oppnå noe som helst.

Islamistenes nye og sterkere stilling i Nord-Afrika er også noe Kerry kommer til å bli opptatt av, men det virker som om amerikanerne vil overlate til europeerne å gjøre noe konkret i denne regionen.

Og i løpet av neste år skal de amerikanske styrkene trekkes ut fra Afghanistan, da må det legges større vekt på diplomati, og mindre på militær makt.

Krigstrettheten i USA er stor, økonomien svakere, og viljen til å sende militære styrker rundt om i verden er sterkt redusert.

En modig aristokrat

John Kerrys mor var rik. Sønnen gikk på privatskoler i Europa og USA. Siden studerte han jus på Yale-universitetet.

Like etterpå meldte han seg som frivillig for å kjempe i Vietnamkrigen.

Som løytnant hadde han kommandoen over en patruljebåt på Mekong-elva. Kerry fikk en rekke militære utmerkelser for å ha vist mot og reddet medsoldater i svært farlige situasjoner.

Da han kom tilbake til USA ble han en frontfigur i bevegelsen som arbeidet mot krigen i Vietnam.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Voldsom svertekampanje

I 2004 var John Kerry det demokratiske partiets presidentkandidat, og han kjempet mot George W. Bush. Kerry tapte med ganske liten margin.

Han ble utsatt for en voldsom svertekampanje fra republikansk hold. En gruppe som kalte seg «Swift boat veterans for truth» hevdet at Kerry hadde løyet om sin militære innsats for å komme inn i politikken.

Også Kerrys venn, den republikanske senatoren John McCain, fordømte TV-kampanjen, men den hadde likevel stor betydning.

Kerry ble også kritisert fordi han først hadde støttet invasjonen av Irak, mens han i valgkampen tok avstand fra krigen.

Kritikerne ga han navnet «flip-flopper», altså en som vingler i sine synspunkter.

• Les også: De største valgkamptabbene i USA

Europas mann

– John Kerry er den amerikanske utenriksministeren som Europa bare kunne drømme om, sier en ledende amerikansk kommentator.

Den nye eksellensen er forholdsvis liberal, han er godt utdannet og han har inngående kjennskap til europeiske land, deres utenrikspolitikk og deres verdier. Men betyr det at europeiske land vil få noen fordeler?

Neppe. USA vil fortsatt sette sine interesser først.

Men det er naturligvis viktig at de politiske lederne på begge sider av Atlanteren ser verden på noenlunde samme måte.

Intelligent og forsiktig

I løpet av mine år i som korrespondent i USA intervjuet jeg John Kerry en rekke ganger.

Han var alltid høflig og korrekt. Han ga alltid inntrykk av å være en intelligent og avbalansert person.

Noen amerikanske kommentatorer hevder at han er svært dyktig til å gjennomføre en politikk.

Han skal være litt som en soldat som får ordre om å holde en høyde og gjøre det med livet som innsats. Men Kerry skal også ha ord på seg for å være forsiktig, han vil neppe komme med uventede og symboltunge politiske utspill på egen hånd.

De store linjene i den amerikanske utenrikspolitikken kommer til å bli lagt i Det hvite hus, sier forståsegpåerne i USA.

Sjokoladen smeltet

Etter samtalen med Kerry om norsk melkesjokolade, sørget jeg for å skaffe en stor plate for å ha med til ham neste gang det ble en anledning.

Dessverre var det på sensommeren i 2004, og det var fryktelig varmt. Da jeg hadde kjempet med fram til presidentkandidaten, hadde sjokoladen gått over i flytende form.

Den var ikke lenger en passende liten gave til en som kunne bli USAs neste president. Men John Kerry takket så mye for omtanken.

Heretter blir det nok en hovedoppgave for den amerikanske ambassaden i Oslo å sørge for jevne forsendelser av melkesjokolade i diplomatposten som går over til utenriksdepartementet i Washington DC.