Libya-krigen ga våpen-boom for islamister

– Det faktum at det er kommet mye ekstra våpen i omløp etter at Gaddafi falt, har påvirket sikkerhetssituasjonen i området og forbedret islamistenes mulighet til å operere. Det er begrenset hvor langt den libyske staten kan gå i å opprette maktmonopol uten å komme til konfrontasjon med gruppene med ytterliggående islamistisk agenda, sier leder ved Senter for internasjonal og strategisk analyse, Helge Lurås til NRK.no.

• LIVESENTER: Få siste nytt om gisseldramaet i Algerie i vårt livesenter her og nå

– De mest effektive krigerne

Da Nato-landene, blant annet Norge, sammen med opprørere drev den mangeårige diktatoren Muammar al-Gaddafi fra makttronen i Libya oktober 2011, var oppsto det et vakuum i det herjede landet. Flere steder i landet sto den libyske hærens våpenlagre forlatt og ubevoktet igjen. Dermed var det fritt frem for de som ønsket å forsyne seg av slagkraftige våpen, deriblant en rekke grupper militante islamister som kjemper i Libya og nabolandene og har nære bånd til al-Qaida.

Et knapt halvår senere, i mars i fjor, rapporterte internasjonale medier at Mokthar Belmokhtar var blitt observert i Libya. Sikkerhetskildene hevdet mannen, kjent som en av Nord-Afrikas mest fryktede terrorister og sentral regionens al-Qaida-fløy, var på våpenhandel i restlagrene etter Gaddafi-styrkene.

Samme mann antas å være hjernen bak denne ukens angrep mot gassinnstallasjonen In Alménas øst i Algerie, hvor åtte norske Staoil-ansatte fremdeles er savnet og fire er kommet til rette, sammen med flere andre utenlandske gisler.

– Flere av de som var mest aktive og effektive i krigen mot Gaddafi, var krigere med idelologiske sympatier med al-Qaida. Dette var blant de mest motiverte, disiplinerte og effektive krigerne, og spilte en vesentlig rolle i å slå Gaddafis styrker. Og gjennom den prosessen fikk de mulighet til å skaffe seg våpen beslaglagt fra Gaddafis styrker, sier Lurås.

• STÅR BAK MINST 20 BORTFØRINGER: Les mer om Mokthar her

Det er lite som tyder på at Belmokthar var med i krigen i Libya. Men det er en kjennsgjerning at mange av dem har tjent gode penger på våpensalg i ettertid.

– Når våpnene er i omløp, blir de også solgt. Har du penger og kontakter, får du alltids tak i. Og er det noe Belmokthar har, så er det penger og kontakter. Så hvis han hadde behov for våpen fra Libya, har nok mulighetene vært gode etter krigen, sier Lurås.

Bombekastere og sprengstoff

Ifølge de to ekspertene, dreier det seg trolig om det meste utenom fly og helikopter: Alt fra håndvåpen, mitraljøser, bombekastere, rakettkastere, noen tyngre kjøretøy, håndholdte antiluftskyts som kan skyte ned fly, sprengstoff og miner.

– Begrensningen er at det skal fraktes gjennom ørkenen på lastebiler. Disse grupperingene var farlige i utgangspunktet, men fikk et stort tilskudd, sier Vikør.

• LES OGSÅ: FN frykter flyktningstrøm fra Mali

Vakuumet i Libya har videre tiltrukket seg ekstremister fra hele regionen, tror Midtøsten-ekspert ved Universitetet i Bergen, Knut Vikør.

– Opprørerne som slåss der kunne forsyne seg, men det kunne også andre. Det er nok riktig, slik algeriske myndigheter har hevdet, at grupperinger fra Mali og Algerie beveget seg oppover gjennom ørkenen og opp til våpenlagrene og forsynte seg med alt de kan. Disse gruppene har fått masse våpen, sier Vikør til NRK.no.

At gisseltakerne i In Aménad slo til mot et anlegg som ligger så nært grensen til Libya, tror de ikke de to ekspertene ikke er tilfeldig. Mangelen på en overordnet kontroll og statsmakt i Libya var trolig grunnen til at gisseltakerne på et tidspunkt hadde fritt leide over grensen fra Algerie som et av kravene.

– De ville nok bruke Libya som en slags korridor, og ta gislene sørover – det blir selvsagt en gjetning, men rent geografisk tyder det meste på det. Det er jo påfallende naturligvis, når dette skjer så nærme grensen. Denne typen bevegelser er blitt mer mulig for slike grupper i Sahara etter sammenbruddet i Libya, sier Vikør.

Tror toppen kan være nådd

I nabolandet Mali førte frislippet etter Gaddafi til at et tusentalls tuaregsoldater tok med seg våpen og mangeårig militær erfaring fra Gaddafis hær og drev ut de de maliske regjeringsstyrkene i nordområdene. Det åpnet ifølge Lurås opp for en al-Qaida-styrt utvikling i regionen og ble starten på urolighetene som denne uken førte til at Frankrike sendte styrker for å roe situasjonen.

• LES YTRING: Algeries blodige fortid

– Dette er Belmokthars ideologiske slektninger, sier Lurås.

Han tror likevel at ekstremismen i området har nådd en foreløpig topp. Frankrikes militærintervensjon bør være i stand til å frariste ekstremistene kontrollen i området, noe som vil frata dem en vesentlig fordel og tvinge dem til å trekke seg tilbake til ubefolkede områder, tror han. I disse områdene vil de møte motstand fra lokale stammer.

– Det er ikke slik at lokalbefolkningen står klar til å omfavne al-Qaida. Selvfølgelig skaper de problemer der de er, det er en forstyrrende faktor og bidrar til kriminalitet og det statssammenbruddet vi ser i hele Nord-Afrika, og vi blir nok ikke kvitt dem fullstendig. Men de vil neppe gjøre mer enn å utføre en og annen aksjon, slik vi ser nå. Det er ille nok, men ingen strategisk trussel, sier Lurås.

Det er heller ikke slik at Libya er blitt et fristed på deres premisser. De lokale militsene som i stor grad styrer mange deler av landet, deler ikke al-Qaidas ideologi. Det så man i praksis da al-Qaidas storming av USAs generalkonsultat i fjor høst utløste motaksjoner blant libyere.

• LES OGSÅ: – Den algeriske hæren bruker hardere maktmidler

– Det er en ny oppblomstring, men ingen massemobilisering. De kan nok ha nådd en foreløpig topp, sier Vikør.