FNs klimapanel (IPCC), som består av verdens fremste forskere, samler så og si all forskning klima.
De slår fast at det er overveiende sannsynlig at menneskers utslipp av har bidratt vesentlig til den observerte klimaendringen de siste 30 til 50 år.
I denne artikkelen oppsummerer forskerne ved
noen av de viktigste enighetene blant klimaforskere.Endring i global energibalanse gir klimaendringer
Jordens klima er avhengig av energimengden som er lagret i klimasystemet. Dette gjelder særlig balansen mellom den energimengden jorden mottar fra solen i form av lys og ultrafiolett stråling, og den mengden energi som Jorden avgir til universet i form av varme og infrarød stråling.
Årsaker til klimaendringer kan stort sett deles inn i indre og ytre typer. De ytre prosessene påvirker jorden utenifra, og inkluderer forandringer i den globale energibalansen som skyldes endringer i Jordens bane rundt solen, og forandringer i mengden energi som mottas fra solen.
De indre prosessene virker innen Jordens klimasystem, og inkluderer forandringer i den globale energibalansen som skyldes endringer i havsirkulasjon, forandringer i sammensetningen av atmosfæren, følgene av store vulkanutbrudd og kollisjoner med kometer eller meteoritter.
Jorden blir varmere
I den senere tid har forskere funnet bevis for klimaendringer basert på informasjon om temperatur, nedbør og andre værkomponenter fra målestasjoner verden over. Den eldste tidsserien for klimadata er en temperaturserie fra England, som begynner i det 17. århundre.
De fleste instrumentelle måleseriene går imidlertid bare tilbake til det 19. århundre. Til tross for denne korte perioden med data, har man ved hjelp av matematiske analyser vært i stand til å vise at jordens overflate er blitt omtrent 0.6 ° C varmere i gjennomsnitt i løpet av det 20. århundre.
Forskerne tror at en slik oppvarming i stor grad skyldes menneskehetens utslipp av klimagasser til atmosfæren.
Energi fra solen forklarer ikke global oppvarming
Variasjoner på solen opptrer på mange tidsskalaer. Antall solflekker på solen har en 11-års syklus, størrelsen på solen varierer også, og på ulike tidsskalaer som strekker seg fra tiår til tusenvis av år.
Det er større usikkert om disse endringene fører til betydelige variasjoner i solens totale energiutstråling. Den totale energien fra solen som jorden mottar, kalt solarkonstanten, har bare blitt målt nøyaktig siden satellitt-målingene begynte for 40 år siden.
Endringene som er registrert i løpet av de siste 20 årene er veldig små og sannsynligvis for små til å kunne være ansvarlig for hele den observerte globale oppvarmingen i løpet av denne perioden.
Mer drivhusgasser i atmosfæren
Konsentrasjonene av drivhusgasser har økt med 36 % siden industriell revolusjon. Drivhusgasser inkluderer alle gasser i atmosfæren, som på grunn av den bestemte molekylære strukturen er i stand til å absorbere infrarød stråling eller varme.
De kalles drivhusgasser fordi de har samme effekt som glass i et drivhus: De tillater at sollyset slipper gjennom, men hindrer den nyetablerte varmen å unnslippe og forårsaker dermed en oppvarming. Blant de naturlige drivhusgassene finner vi vanndamp, karbondioksid, metan og nitrogendioksider.
Skyldes menneskers utslipp
Mengden av alle disse gassene i atmosfæren har økt som en direkte følge av menneskelig aktivitet, som for eksempel forbruk av fossilt brensel og skogrydding.
Konsentrasjon av atmosfærisk karbondioksid i atmosfæren har økt med 30% siden 1800 tallet, mens metannivået har fordoblet seg.
Mengden av vanndamp har også økt og dette kan skyldes klimatiske tilbakekoblingsmekanismer, om enn ikke et direkte resultat av menneskelige prosesser.
I tillegg til den menneskeskapte økningen av naturlige drivhusgasser, har menneskene også sluppet ut helt nye kjemikaler i atmosfæren, inkludert KFK gasser, klorfluorkarboner, HKFK (hydroklorfluorkarboner) og HFK (hydrofluorkarboner).
Endret havsirkulasjon gir klimaendringer
Det er vist at tidligere endringer i jordens klima er knyttet til endringer i jordens baner rundt solen, men slike baneforandringer i seg selv er ikke nok for å forklare skifte mellom kalde istider og varme mellomistider.
En endring i havsirkulasjonen er blitt foreslått som utslagsgivende mekanisme for overgangen fra varmt mellomistidsklima til istid for 120.000 år siden, og igjen tilbake til varmt klima for 14.000 år siden.
Forskerne mener at global oppvarming kan endre retning og styrke på Golfstrømmen. Klimamodeller viser at uten Golfstrømmen kan en lokalt få redusert temperaturen med 6 til 8°C. Endringer i havsirkulasjon kan i tillegg skje raskt, kanskje over bare tyve til femti år.