- Ved siden av økonomien, vil rase være et av de viktigste spørsmålene. Det er fortsatt en stor gruppe amerikanere som ikke vil gi sin stemme til en afroamerikaner, sier Brian Vargus, professor i statsvitenskap ved Indiana University, Indianapolis, til NTB.
Samtidig kommer trolig en del svarte til å gi sin stemme til Obama, nettopp fordi han kan bli USAs første afroamerikanske president.
Men fordi det er så vanskelig å kartlegge folks holdninger til rase, er det knyttet stor usikkert til hvordan rase vil slå ut på valgdagen.
Hver dag
– Det har ikke vært en dag i hele mitt liv da jeg ikke på den ene eller andre måten har tenkt på raseskillet, forteller 58 år gamle Donald R. Cole ved University of Mississippi til NTB.
Mississippi sto i sentrum for den nasjonale kampen for svartes rettigheter i USA. Drapene på tre borgerrettsforkjempere i 1964 var med på å bidra til at Kongressen vedtok en lov som forbød raseskille i skoler, på arbeidsplasser og offentlige steder.
Bastion for rasisme
– Fordi dette var et så gigantisk problem her i sør, er det mange som fortsatt peker på sørstatene når det er snakk om rase. Men dette er et amerikansk problem, sier Cole, som er matematikkprofessor ved universitet, også kalt Ole Miss.
Universitetet, som var arrangør av den første presidentdebatten mellom John McCain og Barack Obama, har siden begynnelsen av 60-tallet slitt med et rykte som rasistisk bastion.
I 1962 ble to personer drept under protester mot å la den svarte studenten James Meredith få studere ved universitetet.
– Det var en forferdelig, forferdelig del av vår historie. Det ga oss et stempel i nasjonen som bakstreverske og rasistiske, forteller Cole foran et minnesmerke for James Meredith.
Nett-TV:
Skamfull
Cole begynte selv på universitetet i 1968. Som en av få svarte studenter opplevde han rasismen på kroppen. Og etter en fredelig demonstrasjon mot urettferdig behandling av svarte studenter, ble Cole arrestert og utvist.
Han vendte tilbake til universitetet på slutten av 70-tallet, og så igjen i 1992 som matematikkprofessor. Men i mange år nektet han å snakke om hva han hadde opplevd i 1968. Selv ikke barna hans fikk vite hva som skjedde da han ble utvist.
Overrasket
– Jeg var så skamfull over å ha skuffet familien og kirken min, som hadde hjulpet meg med penger, forteller Cole til NTB.
Men etter hvert som ryktene begynte å gå på universitetet myknet han opp, og til sin store overraskelse ble han møtt med sympati fra studentene.
– De så ikke på meg som en kjeltring, men mer som en helt, sier Cole.
Ledelsen ved Ole Miss har lenge arbeidet med å bekjempe raseskille blant studentene. Det har ikke vært en enkel jobb. Da det ble innført forbud mot sørstatsflagget på fotballkamper, fikk dekanus dødstrusler.
– Sørstatene må lede an
– Vi har kommet langt, men det er fortsatt raseproblemer her, sier Susan M. Glisson ved universitetets William Winter Institute for Racial Reconciliation, til NTB.
– Situasjonen her er ganske representativ for resten av Mississippi. Det er derfor viktig at vi tar ansvar og leder an i arbeidet mot raseskille, sier Glisson videre.
Også professor Cole mener Sørstatene må lede USA mot en løsning på problemet.
– Jeg vet ikke hvor langt vi kommer i min levetid, men jeg ønsker å være optimistisk. Jeg hadde i hvert fall aldri trodd jeg skulle få oppleve en svart presidentkandidat, sier Cole.