Hopp til innhold

Biden: Løs kanon og utenriksguru

Med Joseph Biden som visepresidentkandidat har Barack Obama skaffet seg en kapasitet på et felt der hans egen erfaring og kunnskaper skranter: utenriks- og sikkerhetspolitikken, kommenterer utenriksmedarbeider Bjørn Hansen.

Joseph Biden og Barack Obama

Joseph Biden og Barack Obama i et lystig øyeblikk i august i fjor.

Foto: JOHN GRESS / REUTERS

Biden vil være en rådgiver og en medarbeider som Obama sårt trenger. Ikke minst overfor sin motstander John McCain, som gjør USAs sikkerhet til sitt viktigste kort i valgkampen, og som har framstilt Obama som en uerfaren jypling som ikke er i stand til å ta vare på amerikanske interesser når det røyner på i en internasjonal konflikt.

Obamas svake punkt

Og Obama må se i øynene at dette er hans svakeste punkt i valgkampen. Det har han forsøkt å rette på med å peke ut Biden som sin kandidat for visepresident.

Men valget er ikke uten problemer. I motsetning til Obama, har Biden støttet krigen i Irak, men kritisert president Bush for ikke å sende nok soldater. Biden skal, hvis Obama blir valgt, støtte en president som gjør det motsatte – å trekke troppene, i hvert fall kampsoldatene, ut av Irak.

Joseph Biden

Den nye amerikanske visepresidentkandidaten Joseph (Joe) Biden.

Foto: MANNIE GARCIA / AFP

Biden kommer også fra Østkysten, og er kjent som en liberaler i mange sosiale spørsmål, selv om han er katolikk. Han vil neppe være den største valgvinneren i Sørstatene eller i Midtvesten.

Men dette behøver ikke bety så mye i valgkampen. Amerikanerne velger ikke visepresident, de velger en president der visepresidenten følger med på lasset.

Når den første president Bush kunne bli valgt med den politiske parodien Dan Quale som visepresident, er det meste mulig. I verste fall betyr kandidaten ingenting, i beste fall kan kandidaten hjelpe presidentkandidaten noe i valgkampen.

To problemer

Når det gjelder Joseph Biden, reiser det seg to problemer. Det ene er langsiktig, det andre er kortsiktig.

Biden er 65 år gammel, og kan neppe ses på som noe framtidig presidentemne. Han har to ganger forsøkt å bli nominert. Første gang i 1988, da han ble knepet i å ha plagiert en valgtale fra den britiske Labour-lederen Neil Kinnock, og måtte trekke seg. Han forsøkte seg også ved årets nominasjon, men falt igjennom som en ikke-kandidat i første runde.

Han har altså i to omganger vært vraket som presidentkandidat, og nærmere enn visepresident kommer han neppe i valgsammenheng.

Sleivkjeft

Det kortsiktige problemet er Bidens ustoppelige munnbruk. Ved siden av McCain regnes han som Senatets fremste sleivkjeft.

Joseph Biden og Edward Kennedy

Joe Biden ledet senatshøringen da Clarence Thomas ble nominert til høyesterettsdommer i 1991.

Foto: Greg Gibson / AP

Han kan framføre de underligste fornærmelser med et bredt og sjarmerende smil. Da Obama lanserte sitt kandidatur, kalte Biden ham en afro-amerikaner som ser ren og pen ut, underforstått at dette normalt ikke er tilfelle blant afro-amerikanere.

Vel, Obama må for lengst ha tilgitt ham denne verbale padden. Men Biden er og blir en noe løs kanon når han åpner sin smilende munn.

Innsikt

Når det derimot gjelder internasjonal politikk, kan ingen ta fra ham et engasjement og en innsikt som bygger på hele 35 års erfaring som medlem av Senatet. Han ble valgt inn bare 30 år gammel – minstealderen for valgbarhet.

Og velgerne i hjemstaten Delaware er strålende fornøyd med ham. De har gjenvalgt ham med opptil 63 prosent av stemmene.

Bidens største innflytelse på en politisk beslutning kom i 1995 da han, etter et langvarig engasjement, greide å overbevise Bill Clinton om å gripe inn i Bosnia-konflikten.

Han har nettopp besøkt Georgia, og manet USA og Vesten til sindighet, selv om han skarpt har kritisert Russland.

Biden er ikke noe aggressivt brushode i utenrikspolitikken. Men han kan trenge et munnfilter i valgkampen.

SISTE NYTT

Siste nytt