HVEM VISSTE HVA?: Statsminister Tony Blair ble fortalt av britiske eksperter at president George W. Bush & Co. ikke hadde noen plan for freden i Irak. Foto: Reuters/Scanpix.
Blair advart før krigen
Åtte måneder før invasjonen av Irak ble britenes statsminister Tony Blair fortalt at USA ikke hadde noen fullgod strategi for okkupasjonen av landet etter krigen.
I et åttesiders notat som ble lagt fram for den britiske regjeringen 23. juli 2003, ble Blair og hans sentrale rådgivere fortalt at okkupasjonen av Irak etter krigen kunne bli «langvarig og kostbar».
- USAs militære planlegging av tiltak mot Irak fortsetter hurtig, men det tenkes lite på hvordan tiden etter krigshandlingene skal håndteres påpekes det i notatet «Irak: Betingelser for militær handling», som gjengis iavisen The Washington Post.
Fordeler og ulemper
Notatets britiske forfattere skriver at det selv med et folkerettslig grunnlag for en invasjon ikke var sikkert at fordelene ved å gå til krig ville oppveie ulempene.
– En okkupasjon av Irak i etterkrigstiden vil føre til en langvarig og kostbar nasjonsbyggingsøvelse. Som tidligere nevnt sier de amerikanske militærplanene så å si ingenting om dette, heter det i notatet som er laget åtte måneder før invasjonen.
Det står også at britiske tjenestemenn vurderte krigen som uunngåelig etter å ha hatt samtaler med Bush og hans rådgivere i Washington.
De forklarte dette med at Bush og hans stab ville bruke opplysninger om Saddam Husseins masseødeleggelsesvåpen og Saddams angivelige forbindelser med terrorister for å begrunne krigen.
– Tilpasset politikken
Senere har det vist seg at regimet i Bagdad ikke hadde noen masseødeleggelsesvåpen og at det aldri er blitt dokumentert noen forbindelse mellom Saddam Hussein og Osama bin Ladens al-Qaida-nettverk.
Opplysninger som er kommet fram de siste årene tyder på at Iraks atomprogram ble nedlagt i 1991, tolv år før invasjonen.
I notatet som Blair fikk, sies det rett ut at «etterretning og fakta (i USA) blir tilpasset politikken».
I de to årene som er gått siden invasjonen, er det også blitt godt dokumentert at perioden etter invasjonen ikke var godt nok planlagt.
Pentagon ignorerte fullstendig et omfattende materiale fra det amerikanske utenriksdepartementet, der det ble redegjort for hva som skulle til for å stabilisere situasjonen i Irak.
Bommet grovt
En optimistisk viseforsvarsminister Paul Wolfowitz sa like før invasjonen i mars 2003:
– Det har kostet litt over 30 milliarder dollar å holde Saddam Hussein i sjakk de siste tolv årene. Jeg ser ikke for meg noen som vil bruke 30 milliarder de neste tolv årene.
To år etter invasjonen har den amerikanske kongressen godkjent over 200 milliarder dollar for å finansiere krigen i Irak.