Spør Odd Karsten Tveit om Irak

LYD OG VIDEO

Odd Karsten Tveit fra Bagdad 30.januar

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Irak-konflikten etter Saddams fall

Av Jan-Anders Dam-Nielsen

Les svarene fra Odd Karsten Tveit her

Ifølge den irakiske valgkommisjonen har oppmøtet i det første frie valget i landet på mer enn 50 år vært overraskende stort. Mellom 60 og 75 prosent av de stemmeberettigede irakerne sa søndag sin mening om hvem som skal sitte med makten i landet de neste årene.

BAGDAD: Odd Karsten Tveit dekker Irak-valget for NRK. Tirsdag svarer han på dine spørsmål om valget. (Foto: NRK)

NRKs Odd Karsten Tveit befinner seg i Irak, og svarer her på NRK.no/nyheter fra kl 12 på spørsmål du måtte ha om valget og de utfordringer Iraks nye styre vil komme til å møte.

USA-valg?

For det er ingen tvil om at utfordringene i Irak er mange. Ikke bare i forbindelse med den utstrakte uroen som har preget landet i tiden etter at krigen var over, og etter at eks-president Saddam Hussein ble tatt til fange av amerikanske soldater.

En rekke militante opprørsgrupper har gjort opprør mot valget, og hevder gjennomføringen av det ikke tjener irakerne, men at det hele kun er et skuespill satt i scene av USA for å sikre seg fortsatt dominans i området.

Og sterke stemmer fra det internasjonale samfunn har da også fryktet at den nye irakiske regjeringen ikke vil få det frie spillerom man bør ha i et fritt, demokratisk land.

Demokratiet måles ikke gjennom et valg, mener skeptikerne, men gjennom det som skjer etter valget.

- Vi kommer til å få se hvorvidt de valgte representantene virkelig er uavhengige og i stand til å ivareta folkets interesser. Hva vil for eksempel skje dersom styret i landet bestemmer at de amerikanske soldatene må ut av Irak før USA selv mener tiden er inne? spør Suripto, et av medlemmene i det srilankiske parlamentet.

- En seier for Irak

Samtidig er det en ubestridt sannhet at det er første gang på over 50 år at den vanlige iraker kan ta del i et fritt valg i landet. USA og dets allierte har hele tiden sagt at det var dette som var målet med den militære aksjonen i landet. Og applausen fra det internasjonale samfunnet kan høres, selv fra land som tidligere har uttalt misnøye med den amerikanske krigføringen i Irak.

- Valget er en seier for det irakiske folket. Valget er et første steg, og helt nødvendig for demokratiet og den politiske utviklingen vi, det internasjonale samfunnet, har kjempet for i Irak den siste tiden, sa frankrikes utenriksminister Michel Barnier til fransk radio etter valget.

MERKET: Blekket setter sitt merke på pekefingeren til de som har stemt. Valger er en seier for det irakiske folk, mener mange. (Foto: Scanpix)

Interne forhold

Det er imidlertid mer ved valget enn kun internasjonal politikk. Mye av spenningen knytter seg til forholdet mellom de ulike folkegruppene i landet. Ikke minst maktforholdet mellom sunni- og sjiamuslimene.

Flertallet av irakerne er sjiamuslimer, og har i en årrekke vært undertrykt av den herskende eliten av sunnimuslimer.

Frykten er at rollene nå skal byttes om. At gammelt hat skal vekkes til live, og at flertallet, som trolig vil falle på sjiamuslimsk side, de neste årene vil hevne seg på sine gamle undertrykkere.

- Det må etableres en måte å la sunnimuslimene delta i utformingen av landets nye grunnlov, og sikre dem en plass i landets nye regjering, sa New Zealands utenriksminister Phil Goff i etterkant av søndagens stemmegivning.

Viktige spørsmål knytter seg også til Kurdernes krav om et økt selvstyre i sine områder i Nord-Irak, og om hvorvidt landet i fremtiden skal styres av et islamsk regime eller om staten skal være sekularisert.

- Det var ikke behov for valg for å finne ut at det er sjiamuslimene som skal styre Irak i fremtiden. Men vil det bli et sekulært styre ledet av statsminister Iyad Allawi, eller et islamsk styre med Abdul Aziz al-Hakim? spør den liberale israelske avisa Haaretz.

Har du spørsmål i forbindelse med valget? Odd Karsten Tveit svarer på det du måtte lure på fra kl 12. Send inn spørsmål nå.

(NRK/Reuters)