skillePodkastingskille_slutt
Toppbanner Irak-konflikten 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Utenriks > Irak-konflikten Sist oppdatert 22:50
NRK Nyheter
Tlf: 23 04 80 00
Faks: 23 04 71 77
nettnyheter­@nrk.no
Adresse: 0340 Oslo

Publikumsservice
Tlf: 815 65 900
info@nrk.no


Nyhetsredaktør:
Rune Nøstvik
Ansvarlig redaktør NRK.no: Are Nundal

Tips NRK Nyheter:
nyheter@nrk.no
Tips alle nyhets­redaksjonene
Tlf: 23 04 80 00

 

Irak: Ingen parademarsj

Det amerikansk-britiske felttoget i Irak er ingen parademarsj, men det er liten tvil om det endelige utfall: Bagdads fall og Saddams endeligt. Men innen det kommer så langt kan det ble flere ubehagelige overraskelser for angrepsstyrkene, og kampen om den irakiske og internasjonale opinion vil bli enda vanskeligere.

Publisert 27.03.2003 09:54.
Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

Det nye det siste døgnet er at amerikanerne endelig har fått inn fallskjermsoldater i det nordlige Irak. De skal ha sikret en, muligens to flyplasser. Dermed kan store transportfly bringe inn tyngre utstyr. Dette er en dårlig erstatning for de landstyrkene amerikanerne hadde planlagt skulle gå inn i Nord-Irak over tyrkisk område. Det er også en strek i regningen at de ikke kan bruke tyrkiske flyplasser.

Den andre front?

Men det er mulig at vi ser begynnelsen til den andre front som kurderne har ventet på. Det vil komplisere situasjonen ytterligere for irakerne. De republikanske elitedivisjoner som nå er deployert for å forsvare Bagdad i sør, vil da måtte bekymre seg mer for sine flanker.

Men også i nord må vi regne med Saddamlojale stammer som vil kjempe til siste mann slik vi har sett i sør. Det er helt åpenbart at Pentagon har undervurdert kampviljen til irakiske geriljasoldater og paramilitære. De er villige til å ofre livet for Saddam.

Forsyningslinjene må sikres

Selv om de ikke har så avansert utstyr som republikanergarden, kan de skape store problemer for de amerikanske og britiske forsyningslinjer i sør. US Marines har aldri i sin historie operert med så lange forbindelseslinjer. Noen militæranalytikere er av den oppfatning at amerikanerne og britene burde ha hatt enda flere mann på plass før de startet marsjen mot Bagdad, selv om den fremrykking som har skjedd er enestående i militærhistorien.

Vil Rumsfelddoktrinen overleve?

Til syvende og siste er det et spørsmål om Donald Rumsfelds nye doktrine vil overleve: Rask innsats av mobile, mindre styrker med høyteknologivåpen, istedetfor Colin Powels doktrine fra den første Golfkrig: Enormt overlegne angrepsstyrker som først slår til når fienden er myket tilstrekkelig opp av flyangrep.
Det kan spøke både for Rumsfelddoktrinen og for haukenes strategi om forkjøpskriger for å styrte regimer USA ikke liker og for å sikre Pax Americana globalt.

Komme tyrkerne i forkjøpet

Det amerikanske militære nærvær i nord vil både høyne kampmoralen hos kurderne og legge en demper på tyrkiske ønsker om å gå inn. Dersom amerikanerne overtar ledelsen av offensiven mot de to viktige oljebyene Mosul og Kirkuk, vil det redusere Ankaras bekymringer. Dermed unngås den kompliserte situasjon som amerikanerne fryktet, nemlig at de skulle havne midt i ildlinjen mellom to allierte.

Forsterkninger i sør

I sør kommer nå 30 000 nye amerikanske soldater på plass. Det skal være de aller beste infanteristyrker Pentagon rår over. De vil bidra både til å sikre de utsatte forbindelseslinjer og styrke de avdelinger som allerede har møtt de fremskutte gardeavdelinger som forsvarer Bagdad.

Riktignok kan ingen militære strateger kontrollere været. Nye sandstormer vil komplisere fremrykkingen. Men hovedmålet er klart: Slaget om Bagdad. Før Saddam er styrtet kan ikke amerikanerne og britene regne med at irakerne vil oppgi motstanden. Selv da må de regne med gerilja som ikke vil overgi seg.

Kampen om opinionen

Men uansett hvilke militære fremskritt amerikanerne og britene gjør den nærmeste tiden kan de tape kampen om opinionen. Den amerikanske overkommandos håndtering av den tragiske ulykken på en markedsplass i Bagdad har vært så klossete at jeg lurer på om de har lært noe som helst siden den forrige Golfkrig og Kosovokrigen.

Først ville ikke talsmannen i Qatar si noe som helst. Så antydet han at det var Saddams folk som stod bak. Så var det tegn til at amerikanerne ville innrømme at det var en av deres egne kryssermissiler; målet skulle ha vært irakiske rakettbatterier i boligområder. Den tredje versjonen er at det var en irakisk luftvernrakett som slo ned. Dette virker ytterst lite
troverdig.

Tre kriger i Irak

Ihvertfall tror irakerne og flertallet i den muslimske verden at amerikanerne dreper sivile. Dersom det blir flere slike ulykker vil det også påvirke opinionen hjemme i USA. For amerikanere fleste liker ikke å se fjernsynsbilder av lemlestede sivile, like så lite som de liker å få sine sønner og døtre hjem i liksekker

Vi har faktisk tre kriger i Irak: Det rent militære felttog, propagandakrigen og kampen om freden etter at krigen er over. Bush og Blair må vinne alle tre for at de ikke skal gå inn i historien som mislykkede og tragiske statsmenn.

Siste saker:

 
Interaktivt kart 181 (artikkelside)
5 SISTE NYHETER
5 SISTE UTENRIKS
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no