Irak satser på geriljakrig

Av utenrikskommentator Jahn Otto Johansen

Denne situasjon står de USA-ledede styrkene overfor i havnebyen Umm Qasr, i Iraks nest største by, Basra, i det viktige trafikknutepunktet Nassiriya og i sjitenes hellige by, Najaf. Også andre steder med tettbebyggelse møter amerikanerne og britene uventet motstand. De har hatt flere falne og sårede.

Den irakiske stratetegien synes å være: La fienden ta ørkenen, så møter vi ham i byene. Det er nettopp denne situasjon de militære hadde kalkulert med i Bagdad, men neppe i særlig grad i sør. Der hadde de regnet med at det skulle gå relativt greit. Hovedslaget skulle stå i hovedstaden.

Sjitene har ennå ikke gjort opprør

I de amerikanske vurderinger inngikk et mulig opprør blant sjitene, som hater Saddam og alt hans vesen. Det opprøret er foreløbig ikke kommet, ei heller den entusiastiske folkelige velkomst som ihvertfall Washington ventet på og som VG brukte hele førstesiden på i helgen. I nord venter kurderne på å slå til mot irakerne, men de er skuffet over at de ikke har sett så mye til amerikanske styrker. Tyrkernes nei er blitt en strek i regningen for Pentagon.

Sivilbefolkningen avventende

Sivilbefolkningen er avventende, og det skal man ikke fortenke den i. Det er de som må betale den blodige regning dersom felttoget ikke går etter amerikanernes og britenes planer. I Basra øyner vi en stor katastrofe dersom den omringede by ikke får matforsyninger og vanntilførslene bryter sammen. Den medisinske situasjon er allerede alarmerende.

Så kan den amerikanske forsvarsminister si at irakerne bryter internasjonale konvensjoner ved å fremstille ydmykede fanger på TV og ved å la elitesoldater kjempe i sivile klær. Men det er jo nettopp det som skjer i de fleste kriger. Det burde ikke overraske noen, ihvertfall ikke amerikanerne som har lang erfaring i å bekjempe gerilja. Geriljakrig såvel som terrorhandlinger som også går utover egen befolkning, er noe den svakere part gjerne vil gripe til.

Scorer i propagandakrigen

Om ikke annet så scorer den militært underlegne i propagandakrigen. De TV-bilder som nå er vist i USA, er noe Bush-administrasjonen minst av alt ønsket å se. I første omgang vil det riktig nok kunne styrke oppslutningen om George W. Bush i USA, men i neste omgang og ihvertfall på lengre sikt er bildeinntrykket av drepte og sårede amerikanske soldater og store sivile tap noe et sivilisert samfunn som det amerikanske ikke kan eller vil ta.

Tidsfaktoren viktig

Jeg har skrevet det før og gjentar det: Det endelige utfall av krigen kan det ikke være stor tvil om. Amerikanerne og britene vil til slutt vinne en militær seier, og Saddam Hussein vil bli drept eller flykter. Det er et spørsmål om tid.

Men tidsfaktoren er viktig. Washington satset på en voldsom høyteknologikrig, en ildstorm "verden tidligere aldri hadde sett", for å sitere Pentagons ledelse. Så skulle inntrykket av enorm overmakt få størstedelen av de irakiske styrker til å oppgi motstanden. Videre kamp ville fortone seg nytteløs. Men selv om de allierte har tatt mange krigsfanger, er det ikke blitt noe av den massive overgivelse som de tidlige meldinger fra fronten gav inntrykk av.

Saddam Hussein på TV-skjermen

Fra Dag En i krigen har mye av det som kunne ha gått galt for Pentagon, gått galt. Det improviserte luftangrepet som åpnet krigen, medførte ikke den "halshugging" av Iraks politiske og militære ledelse som amerikanerne håpet på. På tross av ryktene om at han var drept eller såret opptrer Saddam Hussein på ny på TV-skjermen. Teoretisk er det mulig at det er en dobbeltgjenger, men det tror ikke irakere flest, og det er dem og opinionen i den arabiske verden fjernsynssendingene sikter på. Dessuten er det lite trolig at den irakiske ledelse ville holde sammen og fungere dersom Saddam virkelig var død.

Rakettene og bombene amerikanerne lar regne over Bagdad, er mer treffsikre enn noen gang og amerikanerne har utvilsomt mer på lager. Men det trekker ut. De menn og kvinner som lojalt har gått i krigen, opplever sannheten i sportsterminologien hjemme i USA: It isn't over before it's over. Det kan komme flere ubehagelige overraskelser før det er over.