Bush´ern har talt

Av Dagsrevy-fotograf Bengt Kristiansen

Så på klokka igjen, og syntes godt at nå kunne Kruse banke på. Han veit jo hvilken kakeelsker jeg er, for på andre kjenner man seg sjøl. Håpet også at han kunne ta litt bukke, neie, snu oss omkring.

Bush´ern har talt til USA og Verden. (Av og til får jeg en sånn rar følelse av ord som av enkelte betraktes som synonymer). 48 timer av livet sitt har han satt av til venting, og ufravikelig rykker vi nærmere den volden ingen egentlig vil ha.

Kruse og jeg snakka litt om det som hadde skjedd i tida før dette begynte å balle på seg igjen. FN-sanksjonene åpnet jo for oljeeksport fra Irak, mot at betaling skjedde i nødvendige varer til befolkninga. Det er ikke til å benekte at Saddam Hussein ikke har hatt en heldig hånd med utøvelsen av sin makt, og at det i hvert fall ikke er han som har lidd noen nød pga verdenssamfunnets blokade av ”hans” land.

Hvorfor har så ikke sanksjonene virka? Hvorfor har det vært helt umulig for verdens ledere å styre olje ut, varer inn, og varene videre til folket, slik at lidelsene kunne vært unngått? Jeg så alltid på AKP-era i 70-åra som ei religiøs sekt, men jaggu hadde de rett på ett viktig punkt: det er ikke de folkevalgte politikerne som har makta, det er de som til enhver tid kan profitere!

Hadde det vært vilje til effektiv styring av de sanksjonene som ble vedtatt, hadde det vært vilje til kontroll og bekjempelse av oljesmuglinga ut av Irak, og dermed penger rett i lomma til Saddam, hadde man vært villig til å sette inn de samme ressursene på å hjelpe Iraks befolkning som det enorme apparatet USA og England setter i gang for en krig nå, da…………

Jeg forbereder meg på alle barnebildene. Jeg har et bilde av Johanna, 10-åringen, i lommeboka, og jeg greier ikke tanken på henne i den situasjonen tusenvis av barn snart skal stå i. Kanskje blir jeg sjøl nødt til å sende hjem slike bilder. Kruse vil gjerne inn etter styrkene, og det er det vi bruker tida på nå for å se om vi klarer. Det er likevel ikke bare å pøse ut elendigheten. Da setter den automatiske sperra inn sensuren, og vi blir uimottakelige. Det er grenser for hva vi orker.

Gjengivelse av krigens virkelighet blir for mye for alle som sitter på utsida. Det er viktig å hente det som kanskje kan være positivt også. Ellers blir bildet så helsvart at ”det hjelper ikke likavel!”.

Kruse kom ikke med kake og kaffe. Det ble Bush som fikk ønske meg velkommen til min 53.bursdag. Ingen hyggelig hilsen fra den kanten, men det er det jo lenge siden vi har fått. Tusla ned i frokostsalen, tok det vanlige, og så kom Kruse. Gratulerte meg ikke med dagen, men så har jeg heller ikke fortalt`n at jeg har bursdag i dag, da! Blir litt betydningsløst også, oppi alt dette.