Esteban snur kamera mot oss

Av Dagsrevy-fotograf Bengt Kristiansen

Grunnen til at vi ble kjent med kroppen, var at han hadde et DV-kamera vi fikk låne for å spille over et intervju japansk TV hadde, og som vi gjerne ville ha, mot at de fikk noen av våre rørledninger de syntes var fint å ha.

Da var spørsmålet veldig nærliggende, fordi han ville gjerne filme folk fra en liten TV-kanal for å se hvordan et tett samarbeid virka.

Jeg kjente det begynte å murre, og bestemte meg for å prøve massasje i 15.etg. Korsryggen har pleid å ha respekt for noen saftige tommelfingre dypt nede i et triggerpunkt, så jeg rusle opp til bestilt time med Esteban på slep. Men da krøyp den kuwaitiske dobbeltmoralen fram igjen, gitt. Det gikk nok ikke an å filme det faktum at jeg ble massert av en kvinne,nei! Men gutta kunne feike starten, hvis han var fornøyd med det. Estaban bukka og takka, og skygga banen etter 3 min.

Moral er jo et kulturelt betinga begrep, og vi skal vel ikke slå oss på brøstkassa og påstå at vi er så prektige, vi heller. Men her møter jeg avstanden mellom liv og lære så borti hampen tydelig, at jeg kan ikke la være å mene noe.

Det starta på flyet nedover. Jeg var jo rene søndagsskolelærer`n der jeg satt med mineralvannflaska og spiste maten min. Fotografjobb er også sjåførjobb, så jeg tok hvit flytur som innledning på hva som skulle komme, for vi hadde bestilt leiebil på flyplassen.

Men på stolene bortafor meg satt et ektepar fra Kuwait. Garantert muslimer, for bønnekransen raste nevrotisk rundt i nevvan på`n. Jeg gidder jo ikke følge med hva nabo`n drikker, men når det blir påfallende hvor godt det er med rødvin, er det jo lov å gjøre seg noen tanker. Og det er jo greit det, det er jo bare å skylle innpå. Men når jeg kommer til landet deres, da skal de samme folka bestemme at jeg ikke skal få ta en pils til maten engang!

Fixer`n påstår at de har både vin og brennevin stående hjemme i skapet, og det har jeg jo opplevd hos muslimer andre steder også hvor sådan drikke er bannlyst. Men hvorfor dette forbudet også skal gjelde meg, som i hvert fall ikke er muslim, skjønner jeg ikke.

Skal jeg overhode nevne synet på kvinner, i dette landet som ikke har innført stemmerett for dem engang? Og grunnen til at de må gå så innpakka, er at hvis de ikke gjør det, vil mannfolka få så fryktelig lyst på dem, og da er jo innføringa av evig telttilværelse bare for å passe på dem? Ikke sant? Og hvem sitt problem var det vi løste på den måten, sa vi, at det var, på en måte?

Uff, dette ble da noen sure oppgulp. Og når jeg tenker etter, har jeg ikke levert noen entydige turistanbefalinger av dette landet tidligere heller. Men været er bra. Nå skinner sola, og vi går alle (les: Kruse og Kristiansen) og håper på at sandstormene er over for denne gang.

Estaban fikk i hvert fall noen greie opptak da vi hadde 12 minutter igjen til overspilling av saken vår. Da måtte vi dra fra vårt hotell til hotell Sheraton i et litt oppdrevet tempo, og han påsto at de kjørescenene var det saft i. For bilkjøring har jeg nå lært av kuwaiterne. Jeg bare later som jeg er en kuwaiter, og så sier jeg :”Er det min veg, så er det min veg” Og der er det ikke mye dobbeltmoral, nei!