Venter på krigen

Av Dagsrevy-fotograf Bengt Kristiansen

Og så, rett før han skal vise musklene, slenger det inn et forslag om utsettelse til slutten av april, som om det skulle være noe bedre dato for en krig! For det vel ingen som har trodd at USA skulle være villig til å betale en transportutgift for soldater og utstyr tilsvarende størrelsen av 1/3 norsk statsbudsjett uten at sjefen kan cashe inn litt halleluja som den store terrordødaren?

Må forresten bare krype til korset, og la Kruse få triumfere litt i dagene som kommer. I går kveld, da jeg med bedrevitende mine hakka ned på kollegaens uforbederlige optimisme, trøkka inn vedlegget på mailen og sendte hele synsinga gjennom nettkabelen til webben i Oslo, akkurat da hele Worddokumentet var fullstendig omgjort til en haug med ett-tall og nuller, idet jeg skulle til å brette sammen laptoppen, da ringt'n. Han smilte gjennom telefonrøret, var ikke vanskelig å se`n for seg der han satt på sengekanten, slo 91406, og venta på svar. Seint var det også, jeg skulle ha byssanlulla for lengst, men det er jo bare han som kunne ringe meg så seint, så jeg tok røret: "Vet du, amerikanerne har ringt, og vi skal filme på felthospitalet i morgen!" (Kan du begripe hvorfor amerikanerne skal sette de som fremdeles er helt døgnville på slike ringejobber?)

Hadde ikke hjerte til å fortelle at han i dette øyeblikk var hengt ut som en uforbederlig naivist som til og med trudde at gutta fra Pentagon ville ringe opp Kruse fra Norge. Selvfølgelig syntes jo jeg også at det var flott at de ikke tok sjansen på å måtte stå til ansvar når reporter`n og undertegnede kom til å stille på Hilton og utbe oss ei forklaring. Vi er jo størst, i Norge!

For det er jo tross alt bilder vi vil ha når vi er på tv-tur, og så må det være litt action. Når det først skal lages noe på de militære, ja, da får de jammen løpe litt rundt med Mauser`n for oss.

Det ble helt sexy. Ja, det heter liksom det da, hvis du skal beskrive det faktum at det ble mer enn forventet. For et feltsykehus har jo både soldater og biler og øvelser og…..helikopter. Og der er vi enige, Jan Espen (som er alle fornavna til Kruse), og jeg. Helikoptere er visuelle og passer på TV. Problemet er at de hver eneste gang jeg har vært i nærheten av dem i krigsområde er like ulovlige å filme før du har spurt, som de er lovlige å filme så snart du har stilt opp på kontoret til han med mest stjerner. Dette leken ser det ikke ut til at vi slipper unna.

Hvem som vinner konkurransen er uinteressant. Journalister vedder jo alltid om ei flaske konjakk eller noe i den gata, og her er det ikke sprit i termometra engang. Men det er ikke til å komme fra at konflikten vokser i bevisstheten for hver dag, og at håpet om at ei fredelig løsning skal være i sikte, har dårlige odds.