Det dreier seg om venting

Av Dagsrevy-fotograf Bengt Kristiansen


Tenk på alle de som sitter på tribunen og ser på hele kampen! Ikke får de nærbildene, ikke får de se målene om igjen, og saktefilmen kan du i hvert fall glemme. Nei, Dagsrevyen har de beste kampene, sånn i slutten av sendinga.

For de som sitter på tribunen sitter jo der i over 2 timer og venter på det jeg bruker 2min15sek på. Og det er her det kommer inn. Denne likheten mellom en fotballkamp og nyhetsarbeid; det dreier seg mest om venting.

Av og til, når jeg sitter og sløver på en flyplass, streifer tanken meg; hvor stor del av livet har jeg venta bort? Innrømmer at det er lenge siden den slags tanker medførte noe søvnproblem, man lærer jo etter hvert, men jeg har altså venta en god del allerede i Kuwait også nå, og mer skal det bli.

Pressekonferanser er som regel 15-20 sek. lange. På Dagsrevyen. I dag var det innkalt til pressekonferanse med Kuwaits oljeminister kl.1800. Det er jo et lass med journalister her, og de fleste grep vel sjansen i håp om at det kunne komme noe substans. Da er det å stille tidlig for å få en ok kameraplassering, og vente.

Og det gjorde vi. Klokka ble 1800, og den ble 1830. Rundt kvart på begynte en kar å banke på mikrofonen, og han beklaget at oljeministeren ikke kunne stille i dag, fordi han i all hast måtte reise til Saudi eller De Forente Emirater eller der omkring klokka 12 i dag. Det var over 6 timer siden, det!

Vi vil gjerne ha bilder av oljetankere i Kuwait. "Da må dere skrive et brev, og etter 2-3 dager får dere beskjed om det lar seg gjøre", var svaret fra Informasjonsministeriet.

"Da vil vi gjerne bli med på den annonserte turen til oljefeltene i morgen", prøvde vi da. "Påmeldingsfristen er gått ut, så da må dere vente på neste tur", sa det samme ministeriet.

Og imens venter vi på at amerikanerne skal sleppe oss til i det som er det mest hemmelig i hele verden, de amerikanske troppene i Kuwaits ørken.

Etter "pressekonferansen" mente jeg at tida var inne for kake og kaffe. Etter en kort runde med Kruse ble det fatta et enstemmig plenumsvedtak, og vi fant et lekkert konditori. Ostekake på begge, dobbel espresso på meg og melk med kaffe som vanlig til journalisten. Og jammen måtte vi ikke vente for å få betale