102.000 drept i Bosnia

Det alminnelige og mest utbredte tallet som i årevis har vært brukt om antall drepte i Bosnia-krigen, har vært 200.000. Men forskning viser altså nå at dette tallet trolig er for høyt.

Forskerne ved domstolen anslår det riktige tallet til vel 102.000.

Tallet er også noe avvikende fra et dokumentasjonsprosjekt som pågår i Bosnia, og som prosjektleder Mirsad Tokaca anslår kan konkludere med et antall drepte på mellom 130.000 og 150.000.

For ICTY

Forskningsarbeidet er utført av de to befolkningsekspertene Ewa Tabeau og Jacub Bijak som arbeider for aktoratet ved FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia, ICTY.

Resultatene ble presentert på en konferanse for befolkningseksperter, demografer, i Norge for ett år siden, men har ikke vært offentlig kjent.

NTB har nylig fått innsyn i materialet som ble presentert på konferansen, og som for første gang presenterer vitenskapelige beregninger av hvor mange sivile og militære som ble drept i den voldsomme krigen i Bosnia-Hercegovina fra 1992 til 1995.

Forskningen har pågått siden 1998 og er utført med betydelig norsk støtte.

Sivile og militære

102.622 sivile og militære ble drept, konkluderer Tabeau og Bijak. Dette fordeler seg på 55.261 sivile og 47.360 militære, og disse tallene fordeler seg så igjen på bosniske muslimer, bosniske serbere og bosniske kroater.

Forskerne har beregnet antall sivile krigsdrepte muslimer og kroater til rundt 38.500, mens antall sivile serbere anslås til 16.700.

Blant de militære regner forskerne med at nær 28.000 ble drept i regjeringshæren, som i hovedsak bestod av bosniske muslimer.

På serbisk side ble 14.000 soldater drept, mens vel 6.000 bosnisk-kroatiske soldater mistet livet i krigshandlinger.

Høyere tall

- Prosjektet til Sarajevo Research and Documentation Center har også som mål å dokumentere hver eneste krigsdrepte i krigen, forteller prosjektleder Mirsad Tokaca.

Han er ikke overrasket over tallet fra forskerne i Haag, men tror hans eget prosjekt vil endre med høyere tall.

- Vi hadde i oktober 84.000 dokumenterte navn på krigsdrepte, og jeg tror vi ved årsskiftet vil ha rundt 100.000, sier han.

Prosjektet skal avsluttes til våren, og Tokaca anslår grovt sett at det vil ende med et tall på 130.000-150.000 drepte.

- Jeg liker ikke å gjøre forhåndsanslag. Men det blir nok over 100.000, og helt sikkert under 200.000. Vår liste vil bare inkludere personer som ble drept i militære aksjoner, og ingen som døde av indirekte krigsårsaker, sier Tokaca, som ikke kan få fullrost støtten han har fått fra det norske utenriksdepartementet.

Konservative anslag

Forskerne Tabeau og Bijak tar klart forbehold om at de virkelige tallene kan vise seg å være større enn det de til nå har dokumentert.

Fordi forskerne arbeider for aktoratet ved FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia, må tallene være så sikre at de kan brukes som dokumentasjon i retten.

Tall for personer som døde under krigen på grunn av matmangel, kulde, mangel på medisiner og andre store påkjenninger som krigen påførte sivilbefolkningen, er ikke tatt med.

Forskerne tar også forbehold om at ny dokumentasjon kan bli kjent som vil endre sluttresultatet.

Feilaktige tall

Det mest brukte tallet over antall drepte i krigen i Bosnia-Hercegovina har vært 200.000, og tallet har vært en gjenganger i internasjonale medier siden 1994.

Tallet stammet fra Cherif Bassouni, som var leder for FNs ekspertkommisjon som etterforsket krigsforbrytelser i det

tidligere Jugoslavia, og som avsluttet arbeidet sitt i april 1994.

Forskerne Tabeau og Bijak konkluderer at tallet er høyt og ikke basert på gransking av dødsårsaken i hvert individuelt tilfelle, men er en summarisk statistikk basert på tall over drepte og savnede som kommisjonen mottok i arbeidet sitt og har lagt sammen.

Forskerne avviser også en rekke andre tall som er blitt presentert, varierende fra 25.000 til 329.000.

Norske bidrag har vært helt avgjørende for at forskningen er blitt utført.

Demografienheten ved aktoratets kontor ble opprettet i 1998, og de to forskerne sa at forskningen og de to stillingene ikke ville vært mulig uten sjenerøse bidrag fra Norges regjering.

Se også