Sovjetunionens president Mikhail Gorbatsjov mottok Nobels fredspris for 1990 for sin glasnost, eller åpenhetspolitikk, som var bakteppet for at hele Jernteppet forsvant i Europa.
Det ga friheten til 100 millioner europeere. Med glasnost-politikken forsvant angsten, og russerne spilte en helt avgjørende rolle for tyve år siden.
For det første var ingen tvil om at de hadde stått bak da Muren ble bygget, og USAs president henvendte seg til Mikhail Gorbatsjov i 1987 og ba ham åpne Berlinmuren hvis han ønsket fred og samarbeid i Europa.
Les:
Ville ikke redde
To etter skjedde det, og Gorbatsjovs bidrag var helt avgjørende. Fra februar 1989 sendte han i dypeste hemmelighet KGBs generaloberst Viktor Grusjko rundt til sjefene for det hemmelige politi i alle de østeuropeiske landene.
Budskapet til dem var, at hvis glasnost-politikken brakte regimene i øst i vansker, var tiden over da sovjetiske tanks kom til unnsetning, slik det hadde skjedd i Ungarn i 1956 og i Tsjekkoslovakia i 1968. Etterretningsssjef Marcus Wolf i DDR var èn av dem som fikk beskjeden i klartekst.
Dette er bakteppet for at de østtyske lederne ikke våget å forsvare Berlin-muren ved å gi ordre til å åpne ild.
I midten av juni 1989 åpnet ungarerne de første meterne av Jernteppet ved byen Sopron sør for Wien. Det første til full krise på toppmøtet i Warszawapakten i Bucuresti i juli 1989. Og da den sovjetiske stats- og partisjef Gorbatsjov støttet ungarerne i konfrontasjonen som fulgte, var Warszawapakten i praksis nedlagt.
Den tyske forbundskansler Helmut Kohl kalte Ungarns utenriksminister Gyula Horn for far bak Jernteppets fall for hans innsats et halvår før Berlinmuren falt.
Rysjkov sa ja på NRK
I Øst-Tyskland eller DDR, som sto for Deutsche Demokratische Republik, begynte folk å gå ut på gatene og kreve sin frihet allerede tidlig på høsten for 20 år siden.
Men DDR sto det 360.000 sovjetiske tropper som lenge hadde holdt folk tilbake bare ved å være stasjonert i landet.
Så støttet den sovjetiske statsminister Nikolaj Rysjkov åpent og aktivt demokratiopprøret i Øst-Tyskland i et intervju med NRK Dagsrevyen den 3. oktober 1989.Samme kveld brakte de store vesttyske TV-kanalene dette intervjuet, som NRK stilte til disposisjon via Eurovisjonen. Alle østtyskere kunne se ARD og ZDF.
Etter deres nyhetssendinger den 3. oktober 1989, var det ingen som lenger lurte på hvor Kreml sto i saken om frihet.
I dagene som fulgte eksploderte demokratidemonstrasjonene i Leipzig og Dresden med krav om perestroika og frihet. Perestroika var navnet på Gorbatsjovs reformprosess.
I Dresden satt den unge KGB-major Vladimir Putin og brente hemmelige dokumenter slik at kakkelovnene sprakk i KGB-residentura’en. Dette fortelte den senere president i Russland i boken ”Fra Statens første mann” som utkom i 2000.
Sjevarnadze sa også ja
Gledesscenene fra Berlin den 9. november 1989 innvarslet den viktigste, politiske forandring på det europeiske kontinent siden slutten på 2. verdenskrig i 1945.
Men det lå et snev av tvil i luften om hvordan russerne til syvende og sist ville reagere på at øst-berlinerne hadde tatt seg til rette.
Men grytidlig neste morgen den 10. november 1989 ga den sovjetiske utenriksminister Eduard Sjevarnadze et intervju til NRK Dagsrevyen i Moskva.
Der sa han, at «beslutningen om å åpne Berlinmuren og vestgrensen i DDR var vis og nødvendig!»
Etter den uttalelsen lurte ingen på at freden ville herske videre i Berlin.
Samme ettermiddag sendte Mikhail Gorbatsjov et telegram til den nye lederen for det østtyske kommunistpartiet, Egon Krenz med budskapet «fortsett som dere stevner!»
Men Berlinmurens fall var kontroversiell fordi den brakte spørsmålet om Tysklands samling på dagsorden.
Storbritannias statsminister Margareth Thatcher var skeptisk. Det sovjetiske politbyrået var imot tysk samling, men Mikhail Gorbatsjov var selv for. Men han turde ikke sette spørsmålet opp på dagsordne i politbyrået som han ledet, for da ville han blitt nedstemt. Dermed ga Mikhail Gorbatsjov helt avgjørende fødselshjelp til den tyske samlingsprosessen.
Tyskland ble samlet igjen til ett land den 3. oktober 1990, på dagen ett år etter at hans statsminister hadde støttet demokratiopprøret i DDR.
- Se:
- Se:
- Se:
- Se:
- Hør:
- Hør: