- Visste det ville bli ubehagelig

– Jeg har ikke landet ennå, sier Hallvard Sandberg, som fysisk satte sin ben på norsk jord igjen i helgen.

Det er fremdeles mye som skal ordnes, men han håper etter hvert å få nyte den ferien han offisielt nå har.

Fryktet for egen sikkerhet

Sandberg møtte de to tiltalte nordmennene Tjostolv Moland (28) og Joshua French (27) flere ganger i sentralfengselet i byen Kisangani. I starten ville de ikke la seg intervjue, fordi de var redd for hvordan det ville bli brukt i kongolesiske medier.

Les også: - De vil drepe oss

– Den tredje gangen jeg var i fengselet hadde jeg med en skjult opptaker og gjorde et intervju med dem. Første og andre gang ble det mer en samtale, blant annet forklarte jeg dem en del om presseetikk og –jus, som at de har rett til å høre gjennom opptakene, sier NRKs reporter Hallvard Sandberg.

Han forteller at han i samråd med redaksjonen stoppet et tv-intervju fordi de var redd for sin egen sikkerhet, og å bli utestengt fra retten.

Les også: Håper å bli sendt ut av Kongo

Ekstrem situasjon

– Hvordan var det å møte to unge nordmenn som sitter i fengsel og som risikerer dødsstraff?

– Jeg har møtt folk i ekstreme situasjoner før. Jeg har mye militær bakgrunn, blant annet har jeg vært i Bosnia, så jeg følte at vi hadde felles referanserammer. For femten år siden var jeg litt som dem, kall det en militærromantiker, forteller 43 år gamle Sandberg.

Han avsluttet sin militære karriere etter Bosniaoppdraget. Som reporter har han reist mange steder, blant annet fem ganger til Afghanistan.

Les også: Føler seg som midtpunkt

– Myndighetene visste alt

Sandberg forteller at han syntes det var ubehagelig å være i Kongo.

– Vi leide bil med sjåfør og en tolk som også fungerte som en fikser. Dessuten hadde vi en skygge fra sikkerhetspolitiet, noe som antagelig økte tryggheten vår. Men samtidig sa kongolesiske myndigheter at de visste alt de gjorde og skrev hjem om, sier Sandberg.

– Det er ikke godt å si om de får med seg absolutt alt som blir sendt, men vi tok sikkerheten svært alvorlig. Ett tv-innslag ble sendt uten byline, forteller Sandberg.

Vanskelig jobb

Kongoturen ble ”hans” på ganske kort varsel.

– Det lå litt i kortene at jeg måtte dra, ettersom korrespondent Dag Bredvei var opptatt med andre ting. Rent profesjonelt hadde jeg selvfølgelig lyst til å dekke denne saken! Men privat var jeg mer i tvil, forteller Sandberg.

Avreisen skjedde på to dagers varsel. Da er det mye som skal ordnes, blant annet å skaffe 15 000 dollar i kontanter. Det gikk, det også, uten at han vil gå i detalj om hvordan det skjedde.

En av grunnene til at han privat tvilte på om han ville reise, var at han visste det ville bli ubehagelig.

– Jeg kunne bli syk der, jeg kunne få problemer og bli sittende fast, og jeg var redd for ikke å gjøre en god nok jobb, sier han.

– Hadde du prestasjonsangst?

– Det er det som er stressende. Hva er det egentlig som foregår? Hva er storyen her, hva har de to nordmennene egentlig gjort? Hvordan skal jeg forholde meg til dem, sier Hallvard Sandberg om saken.

Utfordringer i kø

Som reporter til både radio, fjernsyn og nett følte han at han blåste ut alt han hadde hver dag og måtte begynne helt fra start neste dag med å finne en ny sak. Her syntes han at han hadde god støtte i fotografen, Mohammed Alayoubi, som var med fra Marienlyst.

– Han minnet meg mer enn én gang på at det kan være lurt å holde på noe til i morgen, sier Sandberg.

Han sier at han også ville ha reist alene som videojournalist, men setter pris på at han kunne konsentrere seg om journalistikken og ikke teknikken i Kongo.

– Jeg ville ha fått et sendbart resultat alene, også, men jeg føler at jeg rakk over mer på denne måten. Vi opplevde blant annet store tekniske problemer når vi skulle sende stoff hjem. Det viste seg at det skyldtes oppdatert programvare på Marienlyst, noe det tok en stund å finne ut. Da var det godt å være to, sier NRKs reporter Hallvard Sandberg.