Kildene blant vestlig etterretning forteller til den britiske avisen The Times at Iran sluttførte et forskningsprogram for å anrike uran sommeren 2003, og at en bombe kan være klar innen ett år om landets øverste leder, ayatolla Ali Khamenei gir grønt lys.
LES OGSÅ:
For to år siden konkluderte en amerikansk etterretningsrapport at Iran stanset forskningen på atomvåpen i 2003 på grunn av den amerikanske invasjonen av Irak.
Nå sier imidlertid etterretningskildene at invasjonen ikke var årsaken til stansen, men heller at målet med programmet var nådd – nemlig å finne en måte å detonere et atomstridshode som kan fraktes med Irans langdistanserakett Shebab-3.
– Vil bruke ett år
Kildene forteller at det trolig vil ta om lag seks måneder å anrike nok uran til atombomben og ytterligere seks måneder å sette den sammen, om Khamenei gir klarsignal.
Det iranske forsvarsdepartementet har drevet skjult atomforskning i mange år, hevder de vestlige etterretningskildene, med flere hundre forskere og metallurger.
LES OGSÅ:
Forskningsprosjektet har kostet flere milliarder dollar og har pågått ved siden av det sivile atomprogrammet.
– Hovedårsaken til at programmet ble moderert i 2003, var mangelen på fissilt materiale. Vi tror at det var Khamenei selv som tok avgjørelsen om å stanse programmet fordi det allerede hadde gitt gode resultater, sier kildene til den velrenommerte avisen.
Hemmelig sted
Etterretningskildene sier videre forsvarsdepartementet har benyttet seg av et eget byrå i forskningen på atomvåpen kalt Amad, som betyr forsyning på farsi.
Byrået skal angivelig ledes av fysikkprofessoren Mohsin Fakhri Zadeh, som også sitter i Revolusjonsgardens råd.
LES OGSÅ:
Hovedkvarteret til byrået skal ha ligget på hemmelig sted, og ikke ved det sterkt bevoktede Natanz-anlegget.
Inspektørene fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) holder kun oversikt over fissilt materiale produsert ved steder det har tilgang til og har ikke oversikt over hvor mange atomsentrifuger Iran har.
Mulige oljesanksjoner
USA har gitt Iran en frist ut neste måned på å komme tilbake til forhandlingsbordet i atomstriden. Om responsen fra Teheran uteblir, har Washington planer om å få til en bred internasjonal enighet om nye og harde sanksjoner mot Iran.
Det er angivelig sanksjoner innen oljevirksomheten som er mest sannsynlig, et felt der Iran er svært sårbare, i og med at landet sender nesten all sin olje utenlands for raffinering.