Dødstallene etter søndagens opptøyer i den kinesiske provinsen Xinjiang fortsetter å stige. Kinesiske myndigheter sier at situasjonen er under kontroll, men dødstallene forventes å stige ytterligere.
Politimyndigheter i Xinjiang-provinsen sier til nyhetsbyrået AFP at det offisielle dødstallet nå har nådd 156.
Det statlige kinesiske nyhetsbyrået Xinjiang melder også at 816 mennesker er skadd i sammenstøtene.
Store opptøyer
I går braste 3000 uighur-demonstranter sammen med 1000 politifolk, som skjøt i lufta for å få bukt med opptøyene.
Se video fra opptøyene:
Demonstrasjonen ble satt i gang som en protest mot myndighetenes håndtering av opptøyene mellom han-kinesere og uighurer på en fabrikk sør i landet i juni, der to uighurer døde.
Demonstrantene samla seg i gatene og blokkerte trafikken, tente på biler og kasta steiner etter politiet som forsøkte å få kontroll over situasjonen.
Politiet har i dag arrestert flere hundre personer, inkludert mer enn ti nøkkelpersoner, som skal ha vært sentrale i opptøyene søndag. Kinesisk politi leter fremdeles etter om lag 90 andre personer i Urumqi, hovedstaden i provinsen Xinjiang, der opptøyene starta.
Trafikken i deler av provinshovedstaden Urumqi, en by med 2,3 millioner innbyggere, er i dag stanset for å hindre nye opptøyer. Innbyggerne i byen sier til nyhetsbyrået Reuters at det i praksis er innført unntakstilstand i byen.
Les også:
Terroristorganisasjoner
Ifølge NRKs Kina-korrespondent, Ole Torp, hevder myndighetene i Kina at opptøyene er styrt fra utlandet.
Uighurene har interesseorganisasjoner i både Sverige og USA som kjemper for folkegruppas selvstendighet og selvstyre.
Ifølge Torp betrakter kinesiske myndigheter disse organisasjonene som terroristorganisasjoner, og det har flere ganger tidligere vært sammenstøt mellom kinesiske sikkerhetsstyrker og væpna grupper fra uighurene.
- Veldig alvorlig
NRKs utenrikskommentator, Morten Jentoft, beskriver situasjonen i Xinjiang-provinsen som svært alvorlig, kanskje enda mer alvorlig enn fjorårets opptøyer i Tibet.
- Nok en gang ser vi at kinesiske myndigheter har vanskelig med å håndtere slike situasjoner, sier han.
Organisasjonen "Reportere uten grenser" beskriver Kina som verdens største fengsel for journalister og bloggere. Myndighetene i landet kontrollerer det meste av informasjon og meningsutveksling i landet, og Tibet og Xinjiang trekkes fram som de mest kontrollerte områdene.
Men nye måter å kommunisere på gjør at hendelser i Kina når fram til det internasjonale samfunnet likevel. Jentoft trekker fram amatørvideoer og MMS-bilder som viktige bidrag for å opplyse verden når slike opprør skjer.
Åpen om opptøyene
Ole Torp er imidlertid positivt overraska over måten kinesiske medier har dekket hendelsene på. Det har blitt offentliggjort både bilder, video og jevnlig oppdaterte opplysninger om opptøyene det siste døgnet, noe Torp beskriver som veldig uvanlig.
Ifølge Torp skyldes den brede dekninga at situasjonen er så omfattende at det ikke er mulig å dekke over. I tillegg har uighurenes kamp blitt mye mer synlig i internasjonal presse de siste årene.
I Norge er folkegruppas kamp mest kjent gjennom den uighuriske forretningskvinnen Rebiya Kadeer, som mottok den norske Raftostiftelsens pris i 2004 for sin innsats for uighurenes retigheter.
Les:
- En annen grunn til at kinesisk presse velger å vise disse bildene, er at kineserne mener opptøyene er anført av banditter. Vi skal huske at i Urumqi, hovedstaden i provinsen, er de fleste innbyggerne nå han-kinesere, og opptøyene har nok gått utover mange av dem, sier Torp.
Kjemper for eget hjemland
Befolkninga i Xinjiang er hovedsaklig uighurer, et sentralasiatisk folkeslag som i flere tiår har klaget over politisk-, økonomisk- og religiøs undertrykkelse. Folkegruppa, som stort sett er muslimsk, føler at de ikke får ta del i den økonomiske utviklinga i området, og at de blir dårlig behandla av de kinesiske myndighetene.
Om lag halvparten av provinsens 20 millioner innbyggere er uighurer, og mange frykter at deres levevilkår og særegne kultur trues av innvandringa av andre kinesere.
Uighurenes nasjonalisme blusset opp på 1990-tallet, og radikale islamistiske grupper kjemper for et eget hjemland for folkegruppa.