OAS tok beslutningen etter at kuppregimet i Tegucigalpa ignorerte fristen som OAS hadde satt til lørdag for å gjeninnsette den avsatte demokratisk valgte presidenten.
Som en følge av suspensjonen ber OAS medlemslandene revurdere sine forbindelser til Honduras. Generalsekretær José Miguel Insulza blir bedt om å trappe opp de diplomatiske initiativene for å få Zelaya gjeninnsatt.
Zelaya har selv varslet at han vil reise tilbake til sitt hjemland søndag ifølge med presidentene fra Argentina og Ecuador, trass i at regimet truer med å arrestere ham.
Det er første gang et medlemsland i OAS blir ekskludert siden Cuba ble utelukket i 1962.
Kald skulder
Beslutningen ble tatt etter at Insulza rapporterte om sitt mislykkede besøk i Honduras fredag, da han ble møtt med en kald skulder av et regime som står fast på at Zelaya ikke skal få komme tilbake.
Insulza sa at det var umulig å overtale regimet i landet til å gjeninnsette president Manuel Zelaya, som ble avsatt av de militære i et kupp for snart en uke siden og sendt i eksil til Costa Rica.
– Det fins ikke noe alternativ til å ekskludere Honduras, sa Insulza.
Honduras prøvde imidlertid å komme OAS i forkjøpet ved å trekke seg fra organisasjonen i stedet for å la seg presse, men OAS svarte at regimet som styrer landet, er illegitimt og derfor ikke kan ta en slik beslutning.
Zelaya, som var i Washington i anledning møtet, uttrykte stor optimisme foran tilbakereisen søndag sammen med Argentinas president Cristina Fernández og Ecuadors president Rafael Correa.
– Jeg er svært optimistisk fordi alle har avvist og fordømt disse handlingene, sa han med referanse til militærkuppet.
Enstemmig vedtak
Vedtaket ble gjort enstemmig av 33 medlemsland, blant dem USA, og med unntak av Honduras, som ikke fikk lov å avlegge stemme.
Det betyr at kuppregimet har lagt seg ut med alle land på det amerikanske kontinent, fra Cuba og Hugo Chávez’ Venezuela til USA og Colombia.
En suspensjon betyr at det blir langt vanskeligere for landet, som er et av de fattigste i Latin-Amerika, å skaffe seg kreditt fra finansinstitusjoner som Den interamerikanske utviklingsbanken.
Kuppet er ikke bare fordømt av USA og de latinamerikanske landene. Alle EU-land som har ambassade i Tegucigalpa, har hjemkalt sine ambassadører, og Verdensbanken har stanset utbetalingen av lån.
Bispeadvarsel
I Tegucigalpa advarer bispekollegiet Zelaya mot å komme tilbake. De mener det kan utløse et blodbad om han vender hjem.
Kardinal Oscar Rodríguez Maradiaga, som er erkebiskop i Tegucigalpa, kom med advarselen på radio lørdag som et budskap fra de elleve medlemmene av landets bispekollegium.
– Hittil har ingen dødd. Vær så snill, tenk deg om. Etterpå kan det være for sent, sa Rodríguez.
Den honduranske kirken, som er svært konservativ og lenge har vært kritisk til Zelaya, gjorde sine politiske preferanser åpenbare da den samtidig oppfordret OAS til å «se på alt det ulovlige som har skjedd i Honduras, ikke bare etter 28. juni» – da Zelaya ble styrtet i et kupp.
Erkebiskopene mener Zelaya ikke lenger var president da han ble arrestert, siden «han hadde krenket grunnloven». De ba det internasjonale samfunnet om å holde seg unna og la honduranerne løse sine egne problemer.
Også Insulza tror at Zelayas tilbakereise kan være risikabel og farlig, og mener han må tenke seg grundig om.
Regimet insisterer på at Zelaya blir arrestert, men det er uklart hvordan de skal gjøre det uten samtidig å fornærme presidenten i et så viktig land som Argentina, som følger ham.
Spent stemning
I Tegucigalpa er stemningen stadig mer spent. Det er portforbud om natten, og det har vært store demonstrasjoner hele uka både til støtte for kuppmakerne og til støtte for Zelaya.
Demonstrasjonene til kupptilhengerne har gått fredelig for seg, nærmest i feststemning, mens flere av demonstrasjonene til motstanderne av kuppet har endt i sammenstøt med de militære og politiet.
I Tegucigalpa samlet tusener av Zelayas tilhengere seg lørdag i gatene i påvente av at han kommer hjem. Mange bar cowboy-hatter, slik Zelaya, som er rancheier, pleier å gjøre, og de viftet med de røde flaggene til det liberale partiet.