Militæret i Honduras har gjennomført et kupp. President Manuel Zelaya ble søndag pågrepet og fløyet til Costa Rica.
Om lag 200 soldater gikk til aksjon mot presidentens hjem søndag morgen. Presidentens livvakter kjempet mot soldatene i en halv time før han ble pågrepet, sier Zelaya.
Han ble fraktet til en militærflyplass og fløyet til Costa Rica, der han ifølge CNN så søkte asyl. Det var ventet at lederen i nasjonalforsamlingen Roberto Micheletti skulle innsettes som midlertidig president.
Zelaya sier han ble kidnappet og utsatt for et militærkupp – det første i Sentral-Amerika siden den kalde krigen.
Etter militæraksjonen tok politiet ifølge øyenvitner i bruk tåregass mot om lag 500 demonstranter som protesterte mot pågripelsen utenfor presidentpalasset, som var omringet av soldater.
– Folk er sinte her, sier demonstranten Boris Vanyas.
Ber USA om hjelp
Zelaya understreket etter ankomsten til Costa Rica at han fortsatt ser på seg selv som Honduras’ president. Han ba tilhengerne sine kjempe mot kuppet med fredelige midler, samtidig som han ønsker at USA skal kreve at han gjeninnsettes.
USAs president Barack Obama sier han er dypt bekymret for utviklingen i Honduras.
– Jeg ber om at alle politiske og sosiale aktører i Honduras respekterer de demokratiske normene og loven, het det i en uttalelse fra Obama.
EU fordømte søndag aksjon mot presidenten i Honduras. Det samme gjorde Hugo Chávez i Venezuela.
Han anklager imidlertid USA for ha hatt en finger med i spillet og sier «yankee-imperiet hadde mye å gjøre» med utviklingen i Honduras. Dette avvises av amerikanske myndigheter.
Clinton fordømmer utvisning
Også USAs utenriksminister, Hillary Clinton, sier hun fordømmer utvisningen av Zelaya, og ber om en fredlig løsning på krisen.
– Vi ber alle parter i Honduras om å respektere lovene og styrke demokratiet ved å løse de politiske uoverenstemmelsene fredlig og gjennom dialog, sa Clinton i en pressemelding.
Gjenvalg
Zelaya ønsket å gjennomføre en rådgivende folkeavstemning i forkant av presidentvalget i november. Folket skulle ta stilling til om de ønsket en grunnlovgivende forsamling med mandat til å skrive ny grunnlov. Presidenten har i dagens grunnlov fra 1982 ikke mulighet for gjenvalg.
Den rådgivende folkeavstemningen skulle ha funnet sted søndag. Men den har møtt stor motstand i militæret og er også blitt kjent ulovlig av honduransk høyesterett.
I forrige uke sparket Zelaya forsvarssjefen i landet. Forsvarssjef Romeo Vasquez nektet å lyde presidentens ordre om å gjennmføre den rådgivende folkeavstemningen. Ifølge dagens grunnlov er den praktiske delen militært ansvarsområde.
Presidenten godkjente også forsvarsminister Edmundo Orellanas avgang. Orellana trakk seg etter at militære ledere nektet å distribuere valgurner til søndagens avstemning.
Torsdag stemte høyesterett for å gjeninnsette Vasquez, og hundrevis av soldater samlet seg i hovedstaden Tegucigalpa.