Et godt vennskap må tåle både oppriktighet og tøffe tak, argumenterer Obama, som de siste dagene har markert et klart brudd med sine forgjengeres Israel-politikk.
Ikke bare har han i klartekst sagt at Israels utvidelser av bosetninger på den okkuperte Vestbredden hindrer fredsprosessen med palestinerne. Han har også strakt hånden ut til den muslimske verden, og skal torsdag holde sin første tale i en muslimsk hovedstad, nærmere bestemt Kairo i Egypt.
LES:
Mange saker formørker forholdet mellom USA og muslimske land, men ingen har vært så ødeleggende som USAs uforbeholdne støtte til den jødiske staten, som ligger i hjertet av det arabiske Midtøsten.
Mens flesteparten av verdens 1,5 millioner muslimer bor i Asia, har de militante muslimske bevegelsene sitt opphav i Midtøsten. Terrorangrepet mot USA 11. september 2001 ble planlagt og gjennomført av arabere under ledelse av saudiaraberen Osama bin Laden.
Og det var nettopp raseriet over USAs støtte til Israel som ga næring til bin Ladens voldelige filosofi og som førte til at USA ble trukket inn i krigene i Afghanistan og Irak. Disse krigene og USAs Israel-politikk har forsterket mange muslimers inntrykk av at USA fører krig mot islam.
Tale ikke nok
Sett på bakgrunn av at forholdet mellom USA og den muslimske verden har vært svært anstrengt de siste årene, er også Det hvite hus innforstått med at det trengs mer enn en Obama-tale i Kairo til å rette opp forholdet.Likevel er det håp om at talen vil bidra til mer tillit.
LES:
Det skaper misnøye i al-Qaida, som tirsdag sendte ut et lydopptak der Obama kalles for en forbryter med et blodig budskap som skjuler seg bak «farseaktige besøk og elegante ord». De siste årene er det nettopp muslimers mistillit til USA som har gitt terrornettverket næring.
Samtidig har den muslimske verden ikke kunnet unngå å legge merke til Obamas klare krav om at Israel må stanse byggingen av bosetninger i palestinske områder.
Utspillet tolkes som et tegn på at han mener alvor i sine bestrebelser på å skape fred i Midtøsten, og ifølge eksperter bærer det bud om at det er slutt på tiden da USA lot israelske ledere få det som de ville.
– Hardt arbeid
At Israel i første omgang ikke har lyttet til rådet om å endre sin bosetningspolitikk, ser Obama ut til å ta med knusende ro.
«Diplomati handler om langt og hardt arbeid, ikke raske resultater,» understreket han overfor BBC dagen før han skulle av gårde til Egypt. Men samtidig er det uklart hva Obama vil gjøre hvis Israel nekter å høre, også i framtiden.
Kanskje håper han på å kunne overbevise den arabiske siden om at også den taper på den fastlåste konflikten. Det er godt mulig at dette blir ett av poengene i Kairo-talen.
Megleren Egypt
Selv om menneskerettsaktivister har kritisert Obama for å holde den historiske talen i et land med klare autoritære trekk, ser Obama ut til å legge større vekt på at Egypt i 1978 var første arabiske landet som undertegnet en fredsavtale med Israel.
At også utenriksminister Hillary Clinton vil være til stede i Kairo torsdag, tyder på at USA vil at Egypt fortsetter sin meglerrolle i Midtøsten.
Men selv om Obama greier å skåre noen poeng blant sine muslimske tilhørere, er det mye som gjenstår før Obama har vunnet det han egentlig sikter mot – en varig fredsavtale mellom Israel, palestinerne og arabiske land.
Obama har ry på seg for å være en tålmodig mann. Det kan komme godt med i Midtøsten, der det ikke finnes rom for raske, lettvinte løsninger.