Det var statsminister Johanna Sigurdardottir som opplyste dette i kveld.
Hun sa ikke noe om når regjeringen vil legge fram forslaget.
Finanskrisen
Sigurdardottirs sosialdemokratiske parti har lenge vært for en slik søknad, mens regjeringspartneren De venstre-grønne har vært mer skeptiske.
De to partiene vant valget tidligere i år, og den tidligere høyre-sentrumsregjeringen tapte stort fordi velgerne ga den mye av skylden for bankkollapsen som rammet svært hardt.
Island er langt hardere berørt av finanskrisen enn de fleste andre land, og det er bakgrunnen for at langt flere islendinger enn tidligere ønske EU-forhandlinger og ovver gang til den felleseuropeiske valutaen euro.
selv om meningsmålinger har vist at over 60 prosent av islendingene støtter en EU-søknad, er det under 50 prosent som sier de vil stemme ja.
Prosess
EUs utvidelseskommissær, finske Olli Rehn, har anslått at en søknad kan være ferdigbehandlet i løpet av ertt år.
Men selv om en folkeavstemning om EU-medlemskap holdes allerede neste år, må det nok et Allting-valg til før Island eventuelt er med i EU.
Medlemskapet krever nemlig en grunnlovsendring som må bli vedtatt av to etterfølgende Allting.
- Liten betydning
Nei til EU mener den islandske regjeringens beslutning om å søke EU-medlemskap vil ha svært liten betydning for Norge.
- Det vil fortsatt være en lang vei å gå for Island før landet eventuelt blir medlem av EU. Ikke minst skal det islandske folket ha sitt å si gjennom en folkeavstemning, sier leder Heming Olaussen i Nei til EU til NTB.
Han mener Islands stilling aldri har vært avgjørende for om Norge bør søke medlemskap.
- Island har aldri vært noe tema i den norske debatten. Det er ikke noe i påstanden om at det skulle true EØS-avtalen dersom Island blir EU-medlem, sier Olaussen.
- Det ble aldri noe svenskesug i 1994, og det blir ikke noe islandssug nå, sier han.
Venter ny debatt
Akkurat det punktet er generalsekretær Grete Berget i Europabevegelsen enig i.
- Islands stilling vil ikke endre folks ståsted i særlig grad. Men situasjonen nå er veldig spennende, og jeg håper dette fører til fornyet debatt om EU også hos oss, sier hun.
Hun etterlyser en større diskusjon i norsk samfunnsliv.
- Både politikere, næringsliv og arbeidstakerorganisasjoner bør komme på banen. Det blir en ny situasjon for EØS-avtalen. Nå må norske politikere rette ryggen og ta opp spørsmålet om hva som er i Norges interesser, sier Berget.
Fiskeripolitikk
Hun venter Islands EU-søknad særlig vil føre til diskusjon om fiskeripolitikk og om arbeidsplasser langs kysten.
- Island sier ikke ja til EU uten å få en god fiskeriavtale. Jeg tror vi nå må se på hva konsekvensene blir for den norske kystbefolkningen og fiskeriene når islendingene kanskje får full markedsadgang til EU-området, sier generalsekretæren.
