Fredag ble de enige om tiltak som skal redusere Unionens CO2-utslipp med 20 prosent innen 2020.
Riktignok var flere land i Øst-Europa skeptiske til avtalen som innebærer høye kostnader for deres kulldrevne energisektor.
- Historisk avtale
Frankrikes president Nicolas Sarkozy bekreftet fredag ettermiddag at det var oppnådd enighet om det deltakere i forhandlingene i Brussel beskrev som en ærgjerrig plan.
– Dette vil bli husket som et historisk møte, sa Sarkozy.
Planen beskriver hvilke forpliktende tiltak EUs 27 medlemsland skal bruke for å nå målene om å kutte utslippene med 20 prosent innen 2020.
– Du vil ikke finne noe annet kontinent i verden som har gått inn for bindende tiltak som vi har gjort nå, sa Sarkozy.
Diskusjonene hardnet til på fredag om fordelingen av kostnadene rundt tiltakene som skal levere Uniones mål om utslippskutt. Samtidig var troen stor på at man ville få til en enighet.
– Jeg er forsiktig optimistisk om at vi vil få til et godt resultat som vil sende et godt signal til klimakonferansen i Poznan, sa den tyske forbundskansleren Angela Merkel på vei inn til møtene fredag.
– Et lokomotiv
I Poznan ventet forhandlerne spent på utfallet av EU-møtet. Bellonas mann i Brussel, Paal Frisvold, mener de ikke vil ha grunn til å skuffes og at EU-kompromissene vil rydde veien for en endelig internasjonal klimaavtale i København om ett år.
– Det som er helt klart, er at vi får verdens største marked til å bli enige om et kvotehandelssystem som begrenser denne delens utslipp med 20 prosent innen 2020. Det vil vi se på som et solid lokomotiv inn i den fasen vi går inn imot København, sier Frisvold til NTB.
Særlig innvendinger fra østeuropeiske land, som Polen og Ungarn, skapte vanskeligheter i de avsluttende tekstforhandlingene. Bekymringer for effekten av kvotehandelssystemet på industrien har ført til betydelige utvidelser av gratiskvoter og unntak fra systemet i teksten det forhandles om.
– Polen har fått forståelse for våre krav. Statsministeren har oppnådd suksess, Jeg er sikker på at vi får en avtale, konstaterte den polske utenriksministeren Radoslaw Sikorski.
De mange endringene i de opprinnelige forslagene har fått miljøvernere som WWF til å kalle summen av kompromisser et svik mot miljøet. Blant annet er organisasjonen svært kritisk til den store muligheten EU-landene vil får til å bruke kvotekjøp i u-land for å oppnå forpliktelsene som skal på plass utenfor Unionens eget kvotesystem.
– Som en tidligere leder i klimakampen mislykkes nå EU og ser ut til å kaste sine tidligere forpliktelser. Slik det ser ut nå, er klimapakken puslete og innsatsen for å takle klimaendringene i Europa minimal, heter det i en uttalelse fra Stephan Singer, sjef for WWFs globale energiprogram.
