Sammen med oligarken
vil Mikhail Gorbatsjov grunnlegge «Det uavhengige demokratiske parti» i Russland.Viktigst er ønsket om å sikre frie massemedier, er politisk uavhengig parlament, og markere fortidens ugjerninger i GULag, fangeleirsystemet.
- Gorbatsjov ga oss friheten men vi har ikke lært oss å bruke den! - sier hans medstifter Lèbedev.
Russlands «Uavhengige demokratiske parti» skal sikre fri presse, et parlament uavhengig av Kreml, være et liberalt, sosialdemokratisk parti som kjemper mot statskapitalismen i Russland, og fremme minnet om forbrytelsene i de sovjetiske fangeleirene.
- Jeg vokste opp hos en folkefiende!
Mikhail Gorbatsjovs morfar satt 12 år i GULag fra begynnelsen av 1930-tallet.
- Jeg vokste opp i huset til en folkefiende!, sa Gorbatsjov i desember 1990 på julemøtet i Moskva redaktørforening.
Det nye partiet skal heller ikke være konformistisk, skal unngå «hyrdeprinsippet» i lederskapet som er den russiske kode for «den sterke mann», og være et liberalt, sosialdemokratisk parti.
Gorbatsjov fikk Nobels fredspris i 1990 for sin toleranse overfor Øst-Europa; han nedla i praksis Warszawapakten sommeren 1989; velsignet Berlin-murens fall; og sørget for at Tysklands samling 3. oktober 1990 ble akseptert:
Da sto det fremdeles 350.000 godt bevæpnede, sovjetiske soldater i DDR eller Øst-Tyskland.
Ville blitt nedstemt
Spørsmålet om Tyskland var meget omstridt i det sovjetiske kommunistpartiet der Gorbatsjov var generalsekretær parallelt med embedet som president i Sovjetunionen: Ikke på noe tidspunkt tok Gorbatsjov sjansen på å la det allmektige Politbyrået votere over spørsmålet, fordi han ville blitt nedstemt.
Men hans statsminister gikk allerede 3. oktober 1989 ut og støttet demokratiopprøret blant østtyskerne i et intervju med NRK Dagsrevyen, som samme kveld ble vist på vesttysk fjernsyn, til stor begeistring for de østtyske TV-seerne.
Morgenen etter at Berlinmuren falt om kvelden 9. november 1989, sa Gorbatsjovs utenriksminister Eduard Sjevarnadze til Dagsrevyen at beslutningen om å la det skje var en "vis og nødvendig beslutning".
Året etter, den 18. desember 1990 gikk han av i protest mot diktaturet som truet demokratiseringsprosessen.
Først forsvart, så kuppet
Gorbatsjov var politisk presset av utålmodige krefter i intelligensiaen som brukte Boris Jeltsin som «rambukk» mot ettpartistaten.
Kampen mot Kommunistpartiets maktmonopol nedfelt i §5 av den sovjetiske grunnlov av 1977, tapte Gorbatsjov. Fra oktober 1990 sa hans nærmeste, at "demokratenes" press fikk Gorbatsjov til å støtte seg til mer dogmatiske ledere i KGB, Kommunistpartiet og regjeringsapparatet.
Akkurat de kreftene som kom til å begå statskupp mot ham 19. august 1991, forsvarte han iherdig i et intervju med Dagsrevyen på lenins fødselsdag 22. april 1991.
Gorbatsjovs fall - KGBs nedleggelse
Gorbatsjovs fall medførte at KGB ble nedlagt og Sovjetunionen ble oppløst formelt nyttårsaften 1991. 25. desember 1991 uttrykte Gorbatsjov både et håp men også stor bekymring for fremtidens utvikling av det russiske samfunn.
Gjennom 1990-tallet fikk Gorbatsjov ansvaret for at Sovjetunionen ble nedlagt og gjort urettmessig til syndebukk for etterfølgeren Boris Jeltsin. Men etter at Vladimir Putin kom til makten i 2000, rehabiliterte han Gorbatsjov, brukte ham som rådgiver og æret ham som den eldre statsmann han er.
Kjent samlingssymbol
Med det nye parti-initiativet gir Mikhail Gorbatsjov den maktkritiske russiske intelligensia et velkjent samlingssymbol hele verden kjenner. Partiet kan bidra til å bedre demokrati-underskuddet etter Putins åtte styringsår, hvis det vinner frem.
Russlands nye president Dmitrij Medvedev sier han vil bygge ut det sivile samfunn.
Til det kan han trenge frihetslegenden Mikhail Gorbatsjov som alibi.