- Ble slått, dratt og mishandlet

Ingrid Betancourt sier hun ikke vil fortelle de mest tarvelige detaljene fra fangenskapet hos FARC-geriljaen.

Men verken hun eller medfangene legger skjul på at det var et tøft opphold.

De bruker ord som sadisme, umenneskelige forhold og til med drap om forholdene i den colombianske jungelen.

Til TV-kanalen France 2 sa Betancourt følgende:

Fanger som skulle straffes, ble dratt etter lenkene gjennom gjørma.

Lenket fast

Betancourt forteller at hun ofte var lenket til et tre. Andre ganger var gislene lenket til hverandre, gjennom soving, spising og "toalettærender".

Gislene forteller at lenkene kunne bli tatt av ved 5-tiden om morgenen, når radioprogrammene startet å sende beskjeder fra gislenes slekninger. Blant de iherdigste var Betancourts mor.

Etter morgenkaffen, stilte de seg på rad og rekke, klar for frokost som besto av en maiskake.

- Etter det måtte vi fundere på hvordan vi skulle få de neste 11,5 timene til å gå. Under et fangenskap kommer det til et punkt hvor ingen lenger har noe å si til hverandre. Hvor alle satt tause i felleskap, forteller Betancourt.

Maten var så som så, det gikk mest på ren ris, de har ikke spist frukt eller grønnsaker på flere år. Sove måtte de gjøre under åpen himmel, ofte i voldsomt regnvær som ikke gjorde forholdene noe bedre. De måtte marsjere i jungelen uten støvler.

Selvmord

Betancourt sier hun mer enn en gang tenkte på døden.

- Døden kommer lett i jungelen. Jeg har sett medfanger død, og jeg visste mer enn godt at den kunne komme som en realitet, sier hun.

Samtidig blir døden utveien for å slippe unna fangenskapet, mishandlingen og vokterne.

- Døden er et gissels mest trofaste venn. Tanken på selvmord er stadig med en, forteller hun.

Den fransk-colombianske politikeren pådro seg i like med andre av gislene jungelsykdommer, og kastet opp når hun spiste. Hun badet fullt på kledd, fordi vaktene sjelden slapp henne med øynene og hun ønsket å ydmyke seg ytterligere.

På spørsmål om hun har blitt voldtatt, svarer hun:

- Jeg har hatt smertefulle opplevelser, men vil ikke snakke om det nå, ikke når disse dagene er så fylt av glede, sa hun i Paris hvor det i går ettermiddag ble arrangert en stor folkefest til ære for henne.

En av gislene Betancourt satt sammen med, som hadde studert sykepleie i militæret, pleide henne under periodene med sykdom. Han forteller at verdens mest berømte gissel på et tidspunkt var så deprimert at hun sluttet å spise.

- Jeg måtte mate henne som et barn, med skje. Jeg sa: denne skjeen er for Mélani (datteren) og denne er for Lorenzo (sønnen), forteller William Perez.

Betancourt takker da også Perez for at hun er i live.

- Tidvis var jeg så dårlig at jeg knapt klarte å drikke på egenhånd.

Skutt foran øynene

En av Perez og Betancourts medfanger ble i 2004 brutalt skutt fordi han fikk psykiske problemer.

Politimannen Luis Hernando Pena Bonilla ble kidnappet i 1998, og belastningen av seks års fangenskap ble etterhvert for stor. Samtidig som de drepte Bonilla, plaffet de også ned hunden hans Laika, som i løpet av årene sjelden hadde veket fra hans side.

Stor stas i Paris

Betancourt gjennomgår nå helseundersøkelser på et militærsykehus i Paris. Hun ankom Frankrike i går sammen med sin sønn, datter og mor, og ble møtt av søsteren og hennes familie, utenriksminister Bernard Koucher og president Nicolas Sarkozy.

Derfra dro hun rett til det store festarrangement i sentrum av hovedstaden.

I går kveld ble videoopptak og bilder fra aksjonen på onsdag også frigitt. De viser Betancourt og de andre 14 gislene bli fraktet fra leiren i jungelen og til helikopteret, som angivelig skulle fly dem til FARC-lederen Alfonso Cano. Bildene viser også reaksjonene til fangene, når de blir fortalt at de er fri.

Betalt løsepenger

Samtidig har det kommet tvil om aksjonen var så overraskende som det virker som. En sveitsisk radiostasjon var de første til å kringkaste at colombianske myndigheter skal ha betalt 20 millioner dollar for å få løslatt Betancourt og de 14 andre.

Den offentlige radiostasjonen beskriver kilden for opplysningenen som svært troverdig og nært begivenhetene.

- Det var ingen forhandling med Farc-geriljaen direkte, men gjennom en person som er svært viktig i geriljaorganisasjonen, hærleder César, forteller Frederich Blassel, som er journalist i den sveitiske radiostasjonen.

En av vaktene som ble overlumplet under aksjonen på onsdag, har kallenavnet César, det fulle navnet er Gerardo Aguilar Ramírez. Hans kone skal ha blitt arrestert av colombianske sikkerhetsstyrker, og skal ha fungert som mellomkvinne. På bildene fra aksjonen virker César svært motfallen og nedslått.

Både forsvaret og regjeringen i Colombia avviser påstandene på det sterkeste. President Alvoro Uribes, som fikk sin far skutt av FARC, har gjennom flere år nektet i det hele tatt å forhandle med FARC.

- Jeg benekter at regjeringen har betalt en eneste liten skilling for denne løslatelsen, sier forsvarssjef Fredy Padilla.

- Jeg ville ikke gitt den samme behandlingen til et dyr, muligens heller ikke til en plante. Hvis vaktene var i dårlig humør, strammet de lenkene rundt halsen så mye at det ble vanskelig å puste. Vi måtte bære halslenker 24 timer i strekk, noen hadde de på i to-tre år.