Strekningen sonden har tilbakelagt er så stor at det er vanskelig å fatte det, men i astronomiske termer er det lite. Planeten er, sammen med Venus, nemlig den i solsystemet som er nærmest Jorden, og den kan sees med det blotte øye på nattehimmelen.
Her tar Delta-raketten med sonden Phoenix av fra Florida.
Foto: MIKE CARLSON / REUTERSBremser til 220 km/t
Da sonden ble skutt opp fra Cape Canaveral en formiddag i august i fjor, skrev NASA et nytt kapittel i utforskingen av den røde planeten, som Mars blir kalt på grunn av sin karakteristiske farge. Målet med sonden er ikke å lete etter liv, men om å finne ut om det er mulig å etablere liv der.
Når sonden nærmer seg atmosfæren skyter den ut et skjold som skal bremse farten slik at den ikke deiser ned i bakken.
På dette tidspunktet holder den svært høy hastighet, og skjoldet er ikke nok til å bremse sonden helt opp. Derfor åpner den en såkalt overlyds-fallskjerm. Denne bremser farten ned til ca 220 km/t.
Nokså kaldt
Når den så nærmer seg bakken slipper den fallskjermen og lander ved hjelp av pulserende rakettmotorer. Til slutt skal den ha en hastighet på om lag 9 km/t, og dette er en hastighet som de tre landingsbeinene tåler.
I motsetning til andre landinger som er gjort på Mars, vil altså denne landingen bli en myk landing.
Stedet hvor sonden lander er ganske langt nord på planeten, et sted som tilsvarer Alaska her på Jorda. Temperaturene vil variere fra minus 73 grader til minus 33 grader. Nokså kaldt, altså.
Kan være is
Femten minutter etter landing slår sonden ut solcellepanelene. Disse begynner å samle strøm, og når batteriene er ladet opp slås de ulike apparatene på.
Solcellepanelene begynner å samle strøm etter 15 minutter.
Foto: NASAApparatene er både datautstyr, kommunikasjonsutstyr men også gravere som skal ned gjennom bakken.
For "Phoenix" er utstyrt med en 2,35 meter lang robotarm, som skal grave ned i grunnen. Under bakken skal den forhåpentligvis støte på is, som forskerne mener ligger noen få centimeter under overflaten.
Det tror de fordi "Mars Odyssey" i 2002 fant store mengder hydrogen på overflaten, noe som betyr at det kan være is under overflaten.
90 Mars-døgn
Deretter skal armen løfte jordprøver opp på to ulike instrumentpaneler. På det ene blir det lett etter vann og karbon-baserte kjemikalier, som vi vet er grunnlaget for liv på en planet. På det andre panelet skal den kjemiske sammensetningen av jordsmonnet analyseres.
På denne måten kan vi slå fast, eller avkrefte, om forholdene på Mars har vært, er eller kan bli et sted for mikrober å slå rot og danne liv.
Les denne:
Hele oppdraget vil vare i 90 Mars-døgn, som tilsvarer 92 døgn her på Jorda, og hele sulamitten er beregnet til å koste knappe 2,4 milliarder kroner.
