Claes Källström i SSPA, tidligere Statens Skeppsprovningsanstalt, har ledet en av de to utredningene om forliset, som er den største skipskatastrofen i Europa etter den annen verdenskrig.
Natt til 28. september 1994 kantret fergen utenfor munningen av Finskebukta og sank etter kort tid.
Over 852 mennesker omkom, derav seks nordmenn. 137 ble reddet.
- For å helt sikkert kunne si hvorfor "Estonia" kunne synke så fort, kreves det at dykkere går ned og foretar en ny undersøkelse av vraket, mener Källström.
Han sier at man bør gå ned og ta opp for eksempel noe av vindusrutene og også rampen på bildekket for å gjøre mer omfattende undersøkelser.
Gravfred
Dykking er imidlertid et følsomt spørsmål. Det hersker gravfred på havaristedet, og dykking er forbudt ifølge en overenskommelse mellom Sverige, Finland og Estland.
Derfor kan det bli nødvendig at den svenske regjeringen eller forsvarsministeren tar et initiativ for å få gjennomført disse undersøkelsene.
I to år har en tysk og en svensk-britisk forskergruppe hver for seg utredet forliset på oppdrag fra den svenske regjeringen. En rekke scenarioer er prøvd ut, blant annet med bassengprøver og datasimuleringer.
Eksplosjon eller kollisjon
Forskerne mener havarikommisjonens forklaring er mest sannsynlig. Baugporten er hovedforklaringen. Vann trengte inn gjennom åpningen i et voldsomt uvær og baugporten ble slitt løs og rampen åpnet seg. Skipet kom i ubalanse og kantret da vannet strømmet inn.
Men mer spektakulære forklaringer som en eksplosjon eller kollisjon kan ikke helt utelukkes, mener forskerne.
