Meningsmålingen som er foretatt av International Herald Tribune og den franske kringkasteren France24, viser at Angela Merkel i fem europeiske land betraktes som Europas viktigste politiker.
Særlig høyt scorer hun i Frankrike.
Undersøkelsen viser også at i de ledende europeiske land ansees Tyskland for å være kontinentets viktigste stat.
I USA derimot er det annerledes. Der scorer Angela Merkel relativt lavt til tross for at hun har president George W. Bushs støtte, og både Tyskland og Frankrike kommer etter Storbritannia som Europas viktigste stat. Virkelighetsoppfatningen på begge sider av Atlanteren er altså svært forskjellig.
Prestisjefylt pris
Da Angela Merkel forleden ble tildelt til den prestisjefylte Karlsprisen for sitt engasjement for Europa, var det den franske president Nicolas Sarkozy som holdt laudatio-talen, og det gjorde han med en "esprit" som bare en franskmann kan gjøre det.
Den var nesten som en kjærlighetserklæring til Angela Merkel.
At de fransk-tyske forbindelser skulle ha blitt så mye dårligere med Sarkozy som president, som enkelte kommentatorer ville ha det til, kan åpenbart ikke stemme. Den fransk-tyske forsoning som gjorde slutt på generasjoners fiendskap, er fortsatt en hjørnestein i det europeiske hus.
EUs forgjenger
Karlsprisen er oppkalt etter keiser Karl den store, som regnes som grunnleggeren av "Det hellige romerske riket av tysk nasjon". Dette er den formelle betegnelse på den europeiske samling som mange betrakter som forløperen til EU.
Prisen er tidligere tildelt store Europa-forkjempere som Robert Schuman, Konrad Adenauer, Simone Veil og kong Juan-Carlos, og naturligvis den tidligere tyske forbundskansler Helmut Kohl og Frankrikes president Francois Mitterand. Det er altså en meget ærefull anerkjennelse Angela Merkel har fått.
Ikke profet i eget parti
Ingen blir profet i eget land, heter det. Det stemmer ikke i Angela Merkels tilfelle, siden flertallet av tyskere setter henne høyest. Men hun er absolutt ikke profet i sitt eget part, Kristelig-demokratene (CDU).
Der er et nytt opprør på gang etter at hun for noen år siden nedkjempet den såkalte "Andespakten", en sammenslutning av unge, ambisiøse kristelig-demokratiske menn. Av denne gruppe er det ikke noe mer igjen en en årlig utflukt med vin og champagne.
"Autoritær lederstil"
Det som nå skjer, er at en rekke kristeligdemokratiske delstatspolitikere kritiserer Angela Merkel for hennes lederstil. Noen av dem representerer den gamle "Andespakten", mens andre ikke har hatt noe med den å gjøre.
Det er et ganske bredt partiopprør. De kritiserer henne ikke bare for at hun har forsømt tysk politikk i forhold til den internasjonale scene som hun ser ut til å trives best på. De reagerer særlig på det de betrakter som hennes autoritære lederstil.
Det dreier seg egentlig om hennes evne til å takle dem som forsøkte å spenne ben på henne, så denne kritikk forteller vel egentlig mer om kritikerne enn om henne.
Da smalt partipisken
Klarest kom den nye strid til uttrykk da Angela Merkel ga ministerpresidenten i Tysklands folkerikeste stat, Nordrhein-Westfalen en politisk ørefik.
Jürgen Rüttgers foreslo enda bedre pensjonsbetingelser for de eldre. Det var ikke ulogisk etter at Merkel selv fikk koalisjonsregjeringen med på å øke pensjonene med vel 1 prosent. Det var et rent taktisk utspill foran neste års valg og var et brudd med den nøkternhetspolitikk hun tidligere hadde stått for.
Men da Rüttgers forsøkte seg med et tilsvarende stemmefiske, smalt altså partipisken.
Kritikerne splittet
Problemet for Angela Merkel er at forslaget fra Jürgen Rüttgers har stor tilslutning blant velgerne, særlig de som tradisjonelt stemmer CDU. Her har Rüttgers hatt et følsomt øre for det som rører seg ute i folket. Det kunne gjøre ham til en farlig motstander hadde det ikke vært for at Merkels kritikere er så splittet.
Ministerpresidenten i Niedersachsen, Christian Wulff, distanserte seg straks fra Rüttgers. Wulff går inn for en mer forsiktig og etter manges mening mer ansvarlig politikk. Wulff har ambisjoner om å gjøre seg mer gjeldende i rikspolitikken. Jeg har truffet ham flere ganger og synes han gir et seriøst inntrykk.
Ingen felles strategi
Ministerpresidenten i den lille delstaten Saarland, Peter Müller, er misfornøyd med Merkel fordi hun utnevnte en av hans viktigste medarbeidere til sjef for det statlige forsikringsselskapet uten å spørre ham.
Også Baden-Württembergs ministerpresident, Günther Oettinger, har kommet med åpen kritikk av Merkel. En potensiell kritiker er dessuten Hessens fortsatte ministerpresident, Roland Koch. Men disse kritikere opererer på egen hånd uten noen felles strategi for å ta Merkel. Det er altså en splittet opposisjon hun står overfor i partiet.
Bitter kritikk
Det er symptomatisk for misnøyen i CDU-kretser at Josef Schlarmann, som er leder for partiutvalget for mellomstore bedrifter og sitter i partiledelsen, tar bladet fra munnen i et intervju nmed Der Spiegel.
Han vil ikke være med på at Angerla Merkel er en "god" forbundskansler. Han sier hun er en taktisk begavelse og en maktpolitiker, en slags Machiavelli, men hun er ingen reformpolitiker.
Hun har ifølge Schlarmann ikke bidratt til den økonomiske fremgang Tyskland nå opplever.
Schlarmann gir til og med sosialdemokraten Gerhard Schröder kompliment for å være en mer betydelig og modigere reformpolitkiker enn Merkel. En så bitter kritikk fra egne rekker ville ha vært helt utenkelig under Helmut Kohl.