Meldingen kom fra Washington, fra en kilde ved det noe pompøse navnet Project for Excellence in Journalism, i norsk oversettelse noe sånt som Prosjekt for fremragende journalistikk.
Skjebnefellesskap
Bloggerne var ute med en gang og hengte kommentarene sine på: dette kan ikke være sant, skriver de, vi er jo millioner.
Men det er sant. Prosjekt for fremragende journalistikk utgir hvert år en rapport om rikets tilstand innen amerikansk nyhetsjournalistikk, og årets rapport har en tekst som tilsvarer sju hundre trykte sider og gir en solid dokumentasjon i alle medier.
Dette er en amerikansk rapport, men den er også interessant for norske medier, for vel er vi i et mindre land på den andre siden av havet, men vi har et visst skjebnefellesskap.
Tendenser i nyhetene
I utgangspunktet bør vi vite at det er nyhetsmedienes organisasjon som i stor grad påvirker nyhetsbildet. Det er redaksjonene som skaper nyhetene, ikke begivenhetene i seg selv og alene. Dette er ingen spissformulering, men en virkelighetsbeskrivelse.
Siden rapporten er årlig, er de også i stand til å fortelle om tendensene i nyhetene, og det er nettopp det de gjør: Vi har millioner av bloggere, internett ekspanderer voldsomt, radio og tv og aviser er der omtrent som før.
Og likevel: dagsordenen, for amerikanske medier blir stadig smalere, sier rapporten. Nyhetsmediene har i hovedsak hatt to historier å fortelle, den ene er om Irak, den andre om den amerikanske valgkampen. Disse sakene tok fjerdeparten av plassen, og mesteparten av energien. Bortsett fra Irak, dekket mediene nesten ingenting av det som skjedde på resten av kloden.
Nasjonale saker som undervisning, rase, religion, transport, narkotika, velferd, eldre, arbeid, abort og liknende saker fikk bare en prosent av nyhetene.
En annen tendens er at nyhetene forlater sakene oftere enn før. Skolemassakrer får plass når de skjer, sånn som når broer bryter sammen, men de underliggende analytiske sakene om trygghet på skolene og gammel infrastruktur forsvinner raskt.
De nye mediene, bloggerne inkludert, hopper fra toppnyhet til toppnyhet, og forsterker tendensen som viser seg i de tradisjonelle mediene.
Sytti prosent av journalistene i USA mener mediene skjærer ut i feil retning. Så samstemte har de aldri vært i tideligere undersøkelser. Og problemet har endret seg.
Farene ved dårlig økonomi
For fire år siden mente de at det var holdningene innen profesjonen som var hovedproblemet, hvordan de forholdt seg til virkeligheten utenfor redaksjonen. Nå er problemet noe helt annet. Nå er det økonomisk. Journalistene bruker mer tid på å legge stoff til rette enn på å finne de gode historiene. Mange ser internett som en potensiell redning.
I følge denne undersøkelsen er det i redaksjonene i de tradisjonelle mediene at vi finner den største kreativiteten når det gjelder å bruke internett. Web-sidene og bloggerne er ikke folk flest.
De som bruker verdensveven er eliten i samfunnet, den økonomiske, sosiale, høyt utdannede elite. De som skriver på weben er i større grad enn journalistiske en del av samfunnets toppsjikt. Så internett er ikke blitt den revolusjonerende demokratisering av mediene som mange trodde bare for et par år siden, og kanskje mange fortsatt tror på. Internett har ikke frambrakt de nye perspektivene og historiene.
Journalistene er innovatører
Bloggerne – med gå unntak – har hektet seg på aktuelle nyhetssaker med utbrudd og meninger, men de nye historiene og perspektivene har de ikke brakt inn. Redaksjonene er i økende grad det innovative og eksperimentelle elementet i nyhetsbildet kommer fra redaksjonene, ikke fra folk flest. Den såkalte borgerjournalistikken, som oppsto i USA som et alternativ til de etablerte redaksjonene, for å minske redaktørenes rolle, de stenger folk ute. Få – og det gjelder bloggere også – tillater ikke nyheter, informasjon og kommentarer utenfra. De er selv mer restriktive enn de redaktørene de har villet unngå.
Men det er nytt at de gamle forsidene er i ferd med å miste sin betydning. Hver Web-side er en forside, fordi vi bruker søkermotorene. Det er søkingen som styrer. Og sånn sett er vi vår egen redaktør.
Halvparten av en websiden skal helst være pekere til andre saker i weben, for det øker bruksverdien, sier de som designer websidene.
Likevel er altså ikke mediene blitt mer brukerstyrt, slik mange ventet at de skulle bli, trass i borgerjournalistikk, websider og blogger.
Aviser for nedadgående
Denne undersøkelsen har analysert 70.000 saker fra 48 forskjellige kanaler i fem forskjellige mediesektorer. Deres konklusjon er at avisene har den største variasjonen, men aviser er for nedadgående. De tradisjonelle nyhetsmagasinene Time og Newsweek er også for nedadgående. Begge har mistet en halv million lesere bare det siste året.
Men The Economist går oppover, et tidsskrift som i sin enkle og anonyme saklighet har vært et flaggskip i internasjonal kommentatorjournalistikk, og fortsatt er det.
Undersøkelsen til Prosjektet for fremragende journalistikk konkluderer med at nyhetsmediene i USA er i større vanskeligheter i dag enn de var for et år siden, og at problemene er helt annerledes enn de ekspertene hadde forutsett. Alle hadde trodd at den nye digitale teknologien skulle demokratisere mediene og sette den tradisjonelle journalistikken på sidelinjen. Slik er det ikke blitt.
Det er i redaksjonene at nyhetene skapes, også de som er på weben, og der hvor det ikke er journalistene som skriver, er det den sosiale og økonomiske elite som styrer. Internett har ikke gjort folk flest til journalister.
Reportasjen taper
Det største problemet journalistene i de tradisjonelle mediene nå har, er å skille business fra journalistikk, fordi det er mangelen på inntekter som truer jobben, ikke fordi de mangler brukere, men fordi de må sikre annonser. Mer og mer av tid og energi går med på å behandle informasjon enn å drive med det som er det journalsitiske credo: Være til stede der det skjer og rapportere.
Nyhetsmediene er arena for risiko og innovasjon. Uvissheten er stor. Bildet er komplekst. Men internett er ikke blitt det folkelige alternativet som så mange ventet at det skulle bli.