- Pensjonsfondet motarbeider klimakampen

En ny rapport fra Fremtiden i våre hender og Forum for utvikling og miljø viser at klimakrav ikke et høyt prioritert når pengene plasseres.

- Pensjonsfondet investerer pengene våre i selskap som motarbeider klimakampen, men krever lite, seier Arild Hermstad i Fremtiden i våre hender.

Det dreier seg om svimlende summer. Ved slutten av året vil Norges Bank forvalter 2300 milliarder oljekroner som blir plassert i selskaper verden over. Men rapporten hevder at Statens Pensjonsfond - Utland er for passive og ikke bruker eiermakten sin til å skape et bedre klima.

 - Nesten alle de store oljeselskapene i verden er inne i Norges Banks portefølje, og per i dag gjør fondet altfor lite for å hindre disse selskapene i å motarbeide de målene vi har i klimapolitikken, sier Arild Hermstad i Fremtiden i våre hender.

Han mener staten må bruke eiermakten sin til å presse selskapene til å bli klimavennlige, og at politikernes mål ikke kommer til syne når forvalterne plasserer oljepengene våre.

Mener oljepumpene må stanses 

- Det kunne ha kommet til syne hvis vi stilte krav til de oljeselskapene vi er inne i om at de skal utvikle seg til å bli energiselskaper. Altså å diversifisere, gå ut av olje og gass og gå inn i nye sektorer som vind, sol og så videre. Hvis de skal fortsette å pumpe olje og gass i 30-40 år til så blir det ikke levelig på denne planeten, sier Hermstad.

Og forslagene kommer på rekke og rad i en ny rapport fra Fremtiden i våre hender og Forum for miljø og utvikling:

• Statens Pensjonsfond bør legge press på enkeltselskaper til å endre klimaprofil
• Pensjonsfondet bør foreslå klimatiltak på selskapenes generalforsamlinger
• Pensjonsfondet bør åpne for å selge seg ned i selskaper som motarbeider en bærekraftig utvikling

Vil tvinge alle til kutt

Men finansminister Kristin Halvorsen mener at hennes strategi er langt bedre: I stedet for å presse enkeltselskaper til å skjerpe seg vil hun at alle de 3400 selskapene i Pensjonsfondets portefølje skal redusere sine klimautslipp.

Og det kan man bare få til gjennom en ny internasjonal klimaavtale, mener hun.

- Mange internasjonale selskaper gjør jo alt de kan for at vi ikke skal få til en ny, offensiv internasjonal klimaavtale. Vi bruker den eiermakten vi har til å påvirke selskapene for at de skal spille på lag med en slik avtale.

- Det er det som står øverst på den internasjonale miljødagsorden nå. Vi har oppnådd utrolig mye hvis vi får 3000 selskaper til å spille på lag om en ny, offensiv klimaavtale, legger finansministeren til.

 Pensjonsfondet har to ulike virkemidler i forvaltningen av oljepengene. Det ene er at fondet kan trekke seg ut av selskaper som f.eks. bryter menneskerettighetene eller driver grov miljøkriminalitet. Det andre virkemidlet er å utøve såkalt "aktivt eierskap", altså å påvirke bedrifter til å skjerpe seg på ulike felt.

- Svarene ligger i politikken

Henrik Syse leder Eierskapsgruppa i Norges Bank, og har ansvaret for hvordan Pensjonsfondet påvirker de bedriftene der oljepengene er investert.

- Veldig mange investorer som snakker om disse spørsmålene konsentrerer seg nok først og fremst om hva enkeltselskaper kan gjøre av mer eller mindre frivillige tiltak eller teknologiutvikling - men vi mener at de virkelige viktige svarene ligger på et politisk plan, sier Syse.

 

- Derfor snakker vi med våre selskaper, og har allerede begynt den prosessen, om hvordan de bruker sin lobbymakt. Det er mange av våre selskaper som er aktivt med på å utforme hvordan lovgivningen vil se ut på dette området. Det tror vi er noe investorer har vært for lite opptatt av, legger Syse til.

 - Naivt å skulle diktere

 Pensjonsfondets forvaltning er i en tidlig fase, og Eierskapsgruppa mener det er for tidlig for forvalterne å begynne å stille egne forslag på ulike selskapers generalforsamlinger.

Pensjonsfondet eier i gjennomsnitt 0,4 prosent av 3000 ulike selskaper, og har derfor liten makt til å diktere hvilke teknologier selskapene skal ta i bruk, forklarer Henrik Syse.

- Det vil være veldig naivt. Men det å faktisk sette dette ordentlig på agendaen, og vise frem at det er en tydelig forventning til at dette skal tas på alvor, det kan vi gjøre. Og det er vår erfaring så langt, at dette lyttes til, sier Syse.

 Reglene kan bli endret

 Heller ikke finansminister Kristin Halvorsen vil at fondet skal råde selskaper til å ta i bruk ny fornybar energi.

- Dette er ikke dekning for så detaljerte oppdrag til enkeltbedrifter sånn som de etiske retningslinjene er utviklet i dag, sier Halvorsen.

Neste år skal Stortinget revidere de etiske retningslinjene i Statens Pensjonsfond - Utland, og dette arbeidet er ferdig i 2009. Finansministeren er åpen for nye innspill til hvordan fondet skal bruke sine finansielle muskler.

- Så langt har Norges Bank vært mest opptatt av å bruke den makten de har til å påvirke selskapene i hvordan de opptrer i forhold til nye klimaavtaler, og det er det som står øverst på den internasjonale klimadagsorden nå, sier Kristin Halvorsen.

- Men vi driver nybrottsarbeid her, og vi må diskutere hvordan vi utøver disse etiske retningslinjene hele veien. Men jeg mener at dette er en god start, og så må vi se hvordan vi kan utvikle det videre, legger Halvorsen til.