- Vi var under et enormt psykisk press.
På en pressekonferanse i ettermiddag beskrev de tiden i fangenskap som vanskelig og skremmende.
- Konstant psykisk press
- Den tredje dagen ble vi ført til et fengsel i Teheran. Vi hadde bind for øynene og ble stilt opp mot en vegg. Vi kunne høre soldater med våpen bak oss, fortalte britene.
- Vi var under et konstant psykisk press. Vi ble kledd i pysjamas og avhørt en og en hele natten. Iranerne gjorde det klart at dersom vi kom med innrømmelser, ville vi bli sluttet fri. I motsatt fall, ville vi risikere flere år i fengsel.
- Var i irakisk farvann
Soldatene slo på pressekonferansen også fast at de var i irakisk farvann da de ble pågrepet.
- Vi var helt klart i irakisk farvann. Det var tydelig at Iran hadde en klar hensikt da de kom dit vi var. De var tungt bevæpnet, og vi skjønte fort at det ville være nytteløst å gjøre motstand. Vi samarbeidet med dem og gjorde som de ba om. Båten vår ble stengt inne, og vi fikk våpen rettet mot oss. Vi er overbevist om at vi gjorde det rette ved å gjøre som de sa, vi hadde ingen annen mulighet.
Ingen informasjon
De britiske soldatene fikk ingen klare signaler om når de kunne slippes fri.
- Vi fikk ingen informasjon. Det føltes som om vi var i en boble. Vi visste ikke om omverdenen visste hvor vi var. Det var først da vi så Irans president Mahmoud Ahmadinejads pressekonferanse på TV, at vi skjønte at vi skulle få reise hjem.
På spørsmål om deres forhold til Iran nå, svarte en av soldatene kort: - Jeg er ikke akkurat deres største fan.
