Hopp til innhold

- Argentina hadde ikke en sjanse

VIDEO: Borge for 25 år siden

- Argentinerne hadde ingen mulighet til å vinne krigen om Falklandsøyene, Las Malvinas, sier Per Erik Borge, på dagen  25 år etter at Falklandskrigen brøt ut.

Per Erik Borge
Foto: NRK

- Stormakten Storbritannia kjørte inn det de kunne kjøre inn, og  argentinerne var sjanseløse. De sendte ikke engang elitesoldatene sine, men vanlige rekrutter, sier Per Erik Borge på sitt kontor i Oslo Rådhus.

I dag er han spesialrådgiver til Byrådslederen i Oslo.  For 25 år siden var han NRK- korrespondent i Latin-Amerika, den første NRK hadde på dette kontinentet.

Han opplevde også å bli arrestert da han dekket krigen.

- Det var ikke enkelt å dekke en krig som skjedde noen tusen kilometer unna. Ingen journalister slapp til på Falklandsøyene, forteller Borge. 

Det internasjonale pressekorpset satt i Buenos Aires, innlosjert på forskjellige hoteller, og det var flere hundre av dem.

 

Per Erik Borge
Foto: NRK

Tatt på hovedbasen 

Borge bodde i Rio og samarbeidet mye med en engelsk fotograf, Brian Sewell.

- Vi reiste rundt og laget TV-reportasjer. Det vi gjorde, var å dra ned til Commodore Rivadavia, som var de argentinske styrkenes hovedbase på fastlandet. Der gikk alle forsyningene til Falklandsøyene. Så vi dro ned til basen og var vel litt uforsiktige med filmingen. Jeg tror vi bare hadde vært der en time før de arresterte oss.

Etter press fra Borge selv,  NRK og Utenriksdepartementet ble de sluppet fri. 

Brian Sewell hadde da sittet på celle. Som engelskmann fikk han en langt røffere behandling enn Borge, som ble holdt innen basen. Han ble ikke fengslet.

 

General Belgrano
Foto: str / AP

En uventet krig

- Det var jo på mange måter en uventet krig og en uventet okkupasjon. Argentinerne ble selv veldig overrasket da militærjuntaen bestemte seg for å invadere, sier Borge som mener det likevel kan være liten tvil om motivet; juntaen trengte en stor nasjonal sak som de kunne bygge opp en viss konsensus rundt.

- For det sto dårlig til i landet?

- Det stod veldig dårlig til.  Befolkningen var ikke for juntaen på noen som helst slags måte, men da okkupasjonen kom, ble det en salgs euforisk bølge av nasjonalisme i Argentina, forteller han.

Støttet okkupasjonen

- Argentinerne støttet okkupasjonen helhjertet. De er jo som de fleste latinamerikanere sterkt nasjonalistiske, for ikke å snakke om sjåvinistiske, men samtidig var det en distanse til det regimet som hadde gjennomført okkupasjonen. 

Jeg husker ennå hvordan ungperonistene løp rundt i gatene i Buenos Aires og ropte Malevina Argentinas, Pueblo de Peron, "Falklandsøyene er argentinske, men folket tilhører Peron." Det at de støttet okkupasjonen, betød ikke at de støtte militærregimet.

- Men hvorfor gikk de til krig når styrkeforholdet var så ulikt? 

 

Falklandskrigen
Foto: MARTIN CLEAVER / AP

Regnet ikke med Thatcher

-  Jeg tror nok at de argentinske generalene ikke hadde regnet med fru Thatcher og hennes vilje til å vinne og ta tilbake Falklandsøyene. Det kom nok temmelig bardus på dem. Statsminister  Margaret Thatcher sendte jo store deler av den britiske flåten nedover, påpeker han.

Da Borge var ferdig med sin periode som korrespondent, var også Falklandskrigen over.

- I Argentina hadde de militære trukket seg tilbake til kasernene. Det ble gjennomført demokratiske valg, og det var kommet en folkevalgt president.  NRKs kontor ble flyttet til Buenos Aires. Argentina var plutselig mye lenger fremme når det gjaldt demokratiske reformer.

Den store forandringen

- Krigen fikk stor betydning for Argentina?

- I aller høyeste grad. Krigen ble på mange måter en katalysator for politiske forandringer,  Mange trodde at i det første demokratiske valget etter at militærdiktaturet trakk seg tilbake, skulle peronistene vinne, men det gjorde de altså ikke. Det var den liberale kandidaten Raul Alfonsin som vant presidentvalget i Argentina, og det kom nok som litt av et sjokk, ikke bare for argentinerne, sier Borge. 

Les også: Britenes siste seier

SISTE NYTT

Siste nytt